Gråt så får du, men ikke hvis du gråter for natur?

DEBATT: Vi blir både opprørte og overgitte når vi ser at politikerne har gått til miljøministeren for å få viljen sin med nok et naturinngrep. Denne gangen gjelder det et skogholt på Vaulen. Idrettslaget trenger plassen. Vi tror dem absolutt, men de kan jo ikke få et område som er underlagt statlig vern.

Det tar bare noen minutter å felle et tre, og på en dag kan vi fjerne et helt lite naturområde med våre effektive maskiner Foto: Privat

Fagpersoner i kommunen sier nei. Kommunedirektøren sier nei. Så da går politikerne til miljøministeren og tigger og ber. De samme politikerne som i juni i fjor vedtok den grønne planen i kommunen.

Gir ingen mening

I planen står det at vi ikke skal tape natur. Naturnøytralitet, skal vi ha. Og nå foreslår noen politikere at de kan få til et makebytte, en byttehandel. Da skal de frede et område i Sørmarka som erstatning for det naturområdet som forsvinner på Vaulen. Tenk det! I Sørmarka. Som altså allerede eksisterer. Dette gir jo ingen erstatning for tapt areal. Eller kan de plutselig få til en utvidelse der? Rive et hus, kanskje? Ta bort et stykke vei? Selvfølgelig ikke. Sørmarka er selv under press.

Det lille naturområdet på Vaulen er gammelt og etablert, og er et fungerende område for insekter og dyr. Områder med biologisk mangfold er det ikke for mange av i denne bydelen! Det lar seg ikke erstatte av et område i Sørmarka.

Vil vi virkelig ha en by preget av betong, plast og asfalt? Vi er svært urolige for det som skjer rundt oss nå. Vi har en grønn plan, men byen gråner. Svære, gamle trær ble nylig felt på Mariero. Det bygges hus der, og det må bygges så tett og massivt at ingenting grønt kan bli stående. Selv ikke gamle, vernede trær. Dispensasjon ble gitt uten noe om og men. Dette er bare ett eksempel. Det ser ikke ut som om politikerne har ryggrad til å sette i verk den grønne planen.

Juridisk bindende

Vaulen og Mariero er virkelig pressområder. Når nå dette skogholtet står i fare, bør alarmen gå. Det er ikke «et kratt» som uten videre kan fjernes, men en del av en grønn korridor som strekker seg fra Gandsfjorden og opp til Sørmarka. Det er noen brudd i dette strekket, så i stedet for å fjerne mer og forringe grøntdraget, bør det forsterkes. Det er fullt mulig.

Disse grøntdragene det står om i den grønne planen, er ikke bare til for oss turgåere; nei de er til for å fremme biologisk mangfold. Det handler ikke bare om rekreasjon, som er viktig nok, men det er et ledd i å verne om pollinatorer, fugler og dyr. Når byen så å si legges ned i et nettverk av mer eller mindre sammenhengende natur, tjener det oss alle. Vi er jo natur. Barna våre også. Vi trenger naturen alle sammen.

Bare grin, så får du, heter det. Ja, altså hvis du skal bygge ned natur, ikke hvis du vil verne den. Sånn kan vi ikke ha det. Den grønne planen er faktisk juridisk bindende.