Granskningsutvalg: Norsk adopsjonsbyrå brøt reglene

Onsdag kom første delrapport fra Granskningsutvalget for utenlandsadopsjoner.

Den tar for seg de utenlandsadopsjoner fra de to søramerikanske landene Colombia og Ecuador til Norge.

– Den øverste prioriteten til norske styresmakter er at adopsjoner skal være trygge, og i tråd med barnets beste, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe. 

Hun reagerer kraftig på det som kommer fra i rapporten: 

– Rapporten vi har fått, er alvorlig og tyder på at det norske systemet tilbake i tid ikke har vært sikkert nok.

Funnene og vurderingene i rapporten er foreløpig. Utvalget skal levere sin endelige rapport i desember 2025.

De siste årene har det vært økt fokus på utenlandsadopsjoner, altså at barn fra andre land adopteres til Norge. En rekke alvorlige og kriminelle forhold er blitt avslørt av flere medier.

I 2023 satte regjeringen ned utvalget, som skal finne ut om norske myndigheter har hatt god nok kontroll med utenlandsadopsjoner, og om det har vært ulovlige eller uetiske forhold i forbindelse med disse.

I rapporten er norske adopsjonsbyrået Adopsjonsforum, som formidler adopsjoner, og deres arbeid mot lokale myndigheter og aktører gjenstand for granskning.

Colombia er landet Norge har adoptert nest flest barn fra, mellom 1972 og 2024 ble 4095 barn adoptert herfra. Rapporten fokuserer på adopsjoner i årene mellom 1990 og 2006 fra private institusjoner.

Et avgjørende element i adopsjonene fra Colombia, er pengedonasjoner til private barnehjem i landet.

For å adoptere fra disse måtte Adopsjonsforum betale mange tusen kroner i det man kaller donasjoner til barnehjemmene, heter det i rapporten.

Etter hvert ble donasjonene som barnehjemmene krevde, høyere og høyere, ifølge rapporten.

Både norske og colombianske myndigheter spurte Adopsjonsforum flere ganger om hvordan betalingene foregikk, men byrået svarte ikke helt sant på disse spørsmålene, heter det i rapporten.

«Adopsjonsforum fortalte blant annet ikke at de hadde begynt å betale store pengebeløp til barnehjemmene på forhånd. Selv etter at norske og colombianske myndigheter ga tydelig beskjed om at det ikke var lov å gi donasjoner for hver adopsjon, fortsatte Adopsjonsforum med dette i noen år.»

Utvalget definerer dette som et «brudd på tillatelsen de hadde til å formidle adopsjoner fra Colombia».

Dette er noen av hovedfunnene i granskningen om Colombia:

Utvalget mener at Adopsjonsforums samarbeid med de private institusjonene var innrettet og utviklet seg på en måte som bidro til å gjøre institusjonene økonomisk avhengige av å adoptere bort barn for å få donasjoner.

Utvalget er kritisk til avtalene om forhåndsbetaling som Adopsjonsforum inngikk med noen av de private institusjonene.

Utvalget er videre kritisk til hvordan norske adopsjonsmyndigheter i flere tilfeller unnlot å reagere på informasjon de fikk, som burde gitt grunn til ytterligere undersøkelser. Dette gjelder flere adopsjoner fra Bogotá på 70-tallet, og om at noen donasjoner til private institusjoner på 2000-tallet ble overført direkte til konto i et tredjeland.