Sykepleierindeksen viser at en person med gjennomsnittlig sykepleierinntekt kunne klart å kjøpe 2,3 prosent av boligene i Oslo i 2024.
Det tilsvarer kun én av 50 boliger.
Situasjonen er en annen andre steder i landet.
I Tromsø og Stavanger kan for eksempel en sykepleier kjøpe én av fire boliger. I Trondheim og Bodø er tallene mer enn én av tre.
Ser vi hele landet under ett, kan faktisk en sykepleier ha råd til 31,6 prosent av boliger i markedet.
Frykter dette
Tallene bekymrer lederne i ungdomspartiene.
– Jeg er bekymret for at vi får et generasjonsgap hvor veldig mange unge nå er i ferd med å ikke komme inn på boligmarkedet i det hele tatt. Du er helt avhengig av å ha foreldrenes lommebok som garanti, sier AUF-leder Gaute Skjervø.
Han mener det bidrar til å skape ulikhet.
– Det er jo veldig trist at hovedstadsområdet er blitt så dyrt at det er nesten umulig for unge enslige å kjøpe seg bolig i Oslo.
Nå mener han det viktigste grepet er å bygge flere boliger.
– Det brukes for mye tid på å bygge alt annet en boliger. Jeg ønsker en storstilt satsing på rydd og bygg i områder hvor det er mulig å bygge boliger, og prioritere bolig over for eksempel en ny Ikea eller nye hyttefelt.
Dette er sykepleierindeksen
Sykepleierindeksen brukes som en temperaturmåler på det norske boligmarkedet.
Den måler hvor stor andel av de omsatte boligene en singel sykepleier får finansiering til å kjøpe.
Sykepleieryrket er egnet fordi inntekten representerer en typisk god norsk inntekt, og er i liten grad konjunkturavhengig.
Gjennomsnittsinntekten for en sykepleier som ligger til grunn denne gangen er 680.070 kroner.
Sykepleierindeksen utarbeides av Eiendomsverdi AS og utgis av Eiendom Norge.
Kilde: Eiendom Norge
Skjervø mener politikerne må sette seg et mål over hvor mange boliger som skal bygges. Han ønsker seg også en boligminister.
– Det er fullt mulig å gjøre noe med boligmarkedet i Norge, men da må det politisk vilje og handlekraft til.
– Enorme kostnader
FpU-nestleder Lars Mikael Barstad Løvold mener skatter og avgifter står i veien.
– Byggenæringen har fått enorme kostnader. Det har eksplodert de siste årene, også har de fått skatte- og avgiftsbelastning i tillegg som gjør det enda vanskeligere, sier Løvold.
Han mener det må bygges flere boliger, samt lette skatte- og avgiftstrykket.
– Man må heie frem de som ønsker å bygge boliger, mener han.
Audun Hammer Hovda, leder i Sosialistisk ungdom, frykter de store forskjellene mellom byene.
– Forskjellene i byene er bekymringsverdig, spesielt i de store byene hvor vi ser at vi trenger helsepersonell og flere i utdanning, sier Hovda.
– Helt vanlige folk, med helt vanlige jobber, bør også ha mulighet til å bo i Oslo, det er åpenbart.
Han mener man trenger en mer aktiv boligpolitikk, hvor det offentlige bidrar mer til at unge folk seg inn i markedet.
– Vi kan ikke vente på at markedet løser dette for oss, vi må stille tydelige krav. Jeg håper saken blir viktig i valget, og jeg tror det er en viktig generasjonskonflikt som begynner å blusse opp nå, sier Hovda.
Mener dette må gjøres
Unge Høyre-leder Ola Svenneby sier politiske tiltak har fungert i enkelte byer, som Kristiansand, Haugesund, Stavanger og til dels Trondheim og Bergen.
– Det viser at det ikke bare er opp til boligmarkedet, men at det også er mulig å komme med tiltak som gjør boligprisene mer fornuftige.
Svenneby sier forskjellene mellom byene er enorme.
– Jeg tror alle i Oslo-regionen er enige om at det er for dyrt og at man må forsøke å gjøre noe med det, for man risikerer egentlig å forandre litt på hva slags hovedstad Oslo skal være.
Han mener man må sørge for at det stilles nok areal til utbygging, og at man ikke har reguleringer som driver boligprisene opp.
– I tillegg må man jobbe med saksbehandlingstiden i kommunen, sier Svenneby.