Når ikke klimamålene selv om «alle» tiltak innføres

Miljødirektør Ellen Hambro kunne knapt vært tydeligere: 

– Det er urolige tider i verden, samtidig er det viktigere enn noen gang at ikke klimaomstillingen havner i bakleksa. Norge trenger å øke tempoet.

For Norge når faktisk ikke klimamålene sine.

I en helt fersk rapport har Miljødirektoratet sett på norske klimatiltak – fra karbonfangst og lagring til redusert matsvinn – for å tallfeste faktiske utslippskutt frem mot 2030.

De er ikke i tvil, farten på klimaomstillingen må akselerere – om Norge i det hele tatt skal ha sjans til å være i rute med egne klimamål.

– Ikke innafor

Rapporten viser at dersom alle tiltakene Miljødirektoratet har utredet faktisk blir gjennomført, vil Norge i 2030 fremdeles ha altfor store utslipp.

SVART PÅ HVITT: Norge når ikke klimamålene sine for 2030. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

– Vi har gått svært grundig til verks og utredet et bredt spekter av tiltak. Likevel kommer vi ikke i mål på at Norge klarer å holde seg innenfor utslippsbudsjettet til EU, sier miljødirektør Hambro.

– Dette viser at Norge har en stor jobb foran seg. 

Kan bli dyrt

Ifølge Miljødirektoratet vil Norges samlede utslipp for perioden 2021–2030 være på om lag 212 millioner tonn Co₂-ekvivalenter. Målet er 204 millioner.

Dermed mangler det kutt på nærmere åtte millioner tonn.

KARBONFANGST: Anlegget i Øygarden utenfor Bergen skal ta imot og lagre CO₂. Storbritannias statsminister Keir Stramer og Jonas Gahr Støre besøkte anlegget i desember. Foto: Malene Indrebø-Langlo / TV 2

Miljødirektoratet peker på at budsjettgapet kan fylles med mer bruk av biodrivstoff, eller kjøp av kvoter.

Om dette er en god løsning eller ei, sier ikke direktoratet noe om, men de understreker både at biodrivstoff er dyrt og har usikker klimaeffekt, og at pris og tilgjengelighet på EUs klimakvoter – er svært usikkert.

– Vår vurdering er at vi må kutte både hjemme og ute for å ta vår rettferdige andel av byrden, sier Hambro.

Mørkere enn antatt

Miljødirektoratet gjorde den samme analysen i 2024. Årets kunnskapsgrunnlag bygger videre på denne.

I år ser de derimot at en del av fjorårets klimatiltak har et lavere potensial enn det myndighetene trodde.

Årsaken er at direktoratet har funnet ut at effekten av vedtatte politikk og tiltak tar lengre tid enn antatt.

Og noen ganger har man talt utslippseffekter dobbelt – som for eksempel i elektrifisering av bilparken.

LANGT FREM: Klima- og miljøministeren har en stor jobb foran seg, sier Miljødirektoratet. Klimamålene for 2030 ser ikke ut til å nås. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2

Har ikke gitt opp

I begynnelsen av februar skal verdens land melde inn oppjusterte nasjonale klimamål, en frist regjeringen flere ganger har innrømmet at de ikke når.

– Jeg er enig i at vi må få opp farten. Derfor jobber regjeringen systematisk for å forsterke klimapolitikken. Vi har fortsatt en stor jobb foran oss, men vi skal nå målene, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Ministeren understreker at Norge skal oppfylle målet på minst 55 prosent kutt i 2030, og levere et enda mer ambisiøst mål for 2035.

– Denne rapporten peker på en rekke tiltak som kan bidra til at vi får det til, sier Bjelland Eriksen.