– Nærmest et skjellsord

– Kjære vene, den var vanskelig! Her snakker du med en akademiker, dette er ikke min sterke side.

Slik innleder Margunn Rauset sitt svar på spørsmålet: «Hva er det mest tabloide du kan si om ordbøkene?».

Spørsmålet får hun primært fordi hun er leksikograf og siden 2018 har ledet arbeidet med å revidere Bokmål- og Nynorskordboka, men også fordi en mellomleder i TV 2 på klisjéaktig vis har utfordret journalisten til å gjøre saken tabloid. 

Hva som er det mest tabloide hun kan si, får du svar på litt lenger ned i saken ;).

– Fra A til Å

I løpet av de sju siste årene har ordbøkene gjennomgått en omfattende overhaling. De har fått nytt og oppdatert innhold og en ny nettside. 

– Til neste år er både bokmål- og nynorskordboka 40 år. Det har kommet noen nye utgaver der det har kommet inn en del nye ord, og de har endret på noen betydninger. Men det her er faktisk den første gangen på nærmere 50 år at man tar en skikkelig gjennomgang av absolutt alt innhold fra A til Å, forteller Rauset.

AUKKRAT NÅ: I alle fall i dag, presenterer Margunn Rauset med flere, de nye ordbøkene for bokmål og nynorsk. Foto: Frode Ims / UiB

Det betyr i realiteten at en gjeng på sju personer parallelt har gått gjennom begge ordbøkene og oppgradert og opprettet nærmere 200.000 artikler, rundt 100.000 i hver av ordbøkene, utdyper Rauset.

– Artikler, er det ord?

– Det er bra at du spør. Jeg har så fort for å bruke de ordene jeg bruker i hverdagen. Artikler er ett oppslag, alle definisjoner og faste uttrykk som er knyttet til ett ord, forklarer leksikografen for journalisten. 

Utgangspunktet for arbeidet er store digitale skriftsamlinger som skjønnlitteratur, sakslitteratur, avistekst og offentlige dokumenter.

– Ambisjonen vår er at vi skal dekke det mest brukte og vanlige ordtilfanget i bokmål og nynorsk de siste 50 årene. Så vi forholder oss stort sett til tekster skrevet etter 1970, forteller Rauset.

For at et ord skal komme inn i ordbøkene, har gjengen bak revisjonen sett på om ordet brukes av kun en gruppe, eller om det har blitt en del av allmennspråket. De har også sett på om ordet har blitt brukt på tvers av sjangre. 

– Vi har en litt restriktiv tilnærming til at vi ikke skal ligge i forkant av språkutviklingen, vi skal dokumentere det vi kan se har blitt brukt over tid, understreker Rauset. 

– Tabloid 

Det betyr i all hovedsak at ordene som har kommet inn og oppdateringene som er gjort, er kjent for folk flest og allerede i bruk i dagligtalen.

Men det finnes også én joker eller to i den reviderte utgaven, som for eksempel: «Køntri».

– I de tidligere utgavene av ordbøkene har det bare vært den engelske skrivemåten, men der gikk redaktøren for de ordene inn og så på skriftspråksamlingene og så at de som liker denne sjangeren og de som skriver om det, skriver det ofte selv «køntri», med k og ø, forteller leksikografen begeistret.

VEKKER OPPSIKT: Ordbøkene.no og innholdet på siden har fått en grundig overhaling. Foto: UiB

Men hva tenker ordboksjefen om et av medienes favorittord, nemlig «tabloid»?

– Oi, tenker jeg noe som helst om det? Jeg bruker det selv. Det har en veldig negativ valør i allmennspråket. Det har gått veien fra å være et ganske nøytralt ord om et format, til å nærmest bli et skjellsord, svarer Rauset og legger opp til en journalistisk «smash» og fullbyrdelse av artikkelen.

For hva er det mest tabloide hun kan si om ordbøkene som hun har jobbet med i sju år?

– Kjære vene, den var vanskelig! Her snakker du med en akademiker, dette er ikke min sterke side. Jeg tror jeg har lyst til å vinkle det mot den nye nettsiden vi har lansert. Som vi synes har blitt en så kraftig forbedring, at vi håper og tror at elever ikke sitter med den følelsen av dette er en pest og en plage, men at de opplever det som en grei nettside å være på, svarer Rauset og legger til:

– Det var ikke spesielt tabloid.