Grace Bullen om låtskriveren: – Jenny har åpnet øynene mine

Da Jenny Ayunda skulle skrive en låt om Grace Bullen, måtte hun sette seg nøye inn i OL-bryterens liv.

Det gjorde inntrykk. Hun har samlet dem i låten «Warrior». «Kriger». Hun synes det passer bra. Det er låten om hun som hadde en oppvekst preget av ensomhet, utenforskap og rasisme, og som nå er et av Norges største OL-håp. Og om en familie som flyktet fra to kriger i Afrika.

– Hva var det som gjorde mest inntrykk på deg av det hun fortalte?

– Det var egentlig alt. Ikke minst hvordan fortiden har preget henne etter at hun kom til Norge. At hun ikke smilte, at hun var redd for å knytte bånd og sånne type ting. Men at det virker som at brytingen har vært litt redningen din. Og det synes jeg var veldig fint, sier Jenny Ayunda og titter bort på sin gode venninne.

– For hvis du har en lidenskap, så kan det redde livet ditt. På veldig mange måter. Så det er veldig fint, synes jeg.

Mens Grace Bullen kom til verden i Ghinda i Eritrea, av foreldre på flukt fra Sør-Sudan, er Jenny Ayunda født i Norge.

– Men jeg har en ugandisk far. Og etter som Grace har sin familie fra Sør-Sudan, deler vi landegrenser der. Så det var en litt artig ting som vi fant ut av hverandre også.

– Neighbours! smiler Grace Bullen.

Jenny Ayunda satt i timevis med Bullen for å høre hennes historie. Bullen ble født den 7. februar 1997. Hun kom til Norge den 11. september 2001 – samme dag som terrorangrepet mot USA.

– Jeg var overrasket over hvor mye du husket, med tanke på hvor liten du var da dere flyktet. Eller har det kommet gradvis? undrer Ayunda.

– Nei, jeg har jo egentlig hele tiden visst hva som skjedde. For meg så var det normalt da. Men det er ikke noe vi snakker om når det skjer, sier Bullen.

– Vi snakker ikke om følelser. Vi snakker ikke om sånne type ting som preger oss til det daglige. Vi snakker ikke om det som gjelder. Vi snakker ikke om det emosjonelle – det holder vi for oss selv.

Grace Bullen feirer EM-gull i februar. Foto: Robert Ghement / EPA / NTB

– Fortell!

– Jeg trengte ikke å dele. Så kunne jeg heller bearbeide ting selv. Men det tok jo et par år, mange år, før jeg fortalte til mine foreldre hva jeg egentlig fikk med meg.

Jenny Ayunda lytter interessert.

– Mange tror at unger ikke får med seg så mye som de egentlig gjør. Det er derfor man skal være litt forsiktig hva man sier og hvordan man oppfører seg som voksen. Barn hermer jo veldig mye. Veldig!

Grace Bullen sier ettertenksomt:

– Det tok lang tid før jeg tenkte at jeg dette burde kanskje ha fortalt til noen. Samtidig føler jeg at den sterke karakteren som jeg på en måte har bygd opp, har gjort meg enda sterkere.

Grace Bullen i aksjon i EM 2023. Foto: Marko Prpic/PIXSELL / Pa Photos / NTB

– Er den norsk eller afrikansk? Det er VG som spør denne gang.

– Det er en veldig god blanding av både norsk og afrikansk. Jeg har jo tilbrakt mesteparten av livet mitt her i Norge.

– Men det er jo ting som jeg har lært i Norge som jeg vet jeg ikke hadde lært da jeg var i Sudan. Og det er ting som jeg vet at jeg har fått med meg der, som jeg ikke lærer når jeg er her. Så det er å kunne ta det gode av de begge stedene er det som jeg kaller et hjem.

Grace Bullen har flere ganger fortalt om hva hun husker fra flukten og tiden før hun kom til Norge. Om å bli vekket midt på natten, om de lange strekningene de gikk til fots og hvor langt de kjørte når de fikk muligheten til det.

Det har hun ikke så lyst til å prate om nå. Nå vil hun heller prate om veien til Jennys sang og hva hun prøver å få fram der.

– Det er sjelden at en idrettsutøver kan få en sang som beskriver seg selv på denne måten. Og med låten ønsker vi å motivere folk, motivere folk til å stå på uansett hva de driver med, og gi dem håp om at det er mulig å oppnå ting.

– For meg handler det om min bakgrunn. For andre kan det være helt andre ting. Og det kan være på helt andre arenaer. I musikken, i det akademiske eller på jobben. Vi prøver bare å si ting kan gå uansett, men du må bare fortsette å tro på at du kan.

Usain Bolt? Nei, Grace Bullen. Foto: Andreea Alexandru / AP / NTB

Selv hadde Grave Bullen foreldre som krevde at hun måtte gjøre det bra på skolen, så fikk hun muligheten til å satse på brytingen i andre rekke.

– Jeg var ikke noe supertalent. Jeg måtte jobbe hardt. Lenge levde jeg i skyggen av min eldre søster.

– Liker du alltid idretten?

– Nei, det kan være dager hvor man synes at det man driver med er helt for jævlig. Men man skal huske de små øyeblikkene hvor man føler at det er det eneste jeg har lyst til å drive med.

Grace Bullen har nå nådd et av de store målene; komme til OL. Det er tøft i bryting, der det er bare 16 i hver klasse.

– Bryting er en av idrettene der man vet at en som er hjemme, kunne ha blitt olympisk mester. Fordi det er så få av oss som kvalifiserer seg. Jeg var rangert blant de to-tre beste før Tokyo-OL, men måtte bli hjemme. Ja, det er tøft i bryting.

Daværende kulturminister Abid Q. Raja hadde invitert folk i idretten til å diskutere rasisme i 2020. Fra v.: Ezinne Okparaebo, Yngvar Andersen, Raja og Bullen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Hun kastet seg gråtende rundt halsen på sin georgiske trener Zurabi Iakobishvili da OL-billetten var sikret. Heldigvis får hun ham med seg til Paris-OL, der hun bryter i 62 kilo.

– Jeg har en trener som støtter meg i alt jeg gjør. Han synes at det var utrolig gøy og bra at vi gjorde denne låten.

Hun har uttalt seg kritisk om det hjelpen hun har fått fra det norske bryteforbundet, men har likevel aldri vurdert å stille for eksempel Georgia.

– Jeg føler meg norsk, og jeg ønsker alltid å stille med det norske flagget på brystet.

Grace Bullen som europamester i februar 2024. T.v. Luisa Helga Gerda Niemesch fra Tyskland og til høyre Veranika Ivanova fra Russland. Foto: Robert Ghement / EPA / NTB

– Hva er ditt forhold til Norge?

– Norge har vært min redning til å finne Grace.

– På hvilken måte?

– Jeg har vært vant til å flykte fra sted til sted. Men det tok lang tid før jeg følte et sted var mitt hjem. Og det har jeg fått her i Norge.

Hun titter bort på Jenny Ayunda. Begge nikker og smiler.

– Vi har jobbet med denne låten i et helt år. Vi visste ikke om du skulle til OL eller ikke. Men vi ville ha fram historien din uansett, sier Jenny Ayunda.

– Jeg ville fortelle en historie som folk kjenner seg igjen i.

Grace Bullen sier at jobbingen med låten har gjort noe med henne.

– Jeg trodde at arenaen min var brytematten og gymmen. Men Jenny har åpnet øynene mine for at jeg også kan drive med andre ting. Jeg trodde aldri at jeg kom til å ha en sang dedikert for min historie og min families historie. Men man oppdager nye ting hver dag.

Kanskje må Jenny Ayunda skrive et vers til.

Om Grace Bullen tar gull i OL.

Vil du lese mer om de olympiske leker? VGs magasin sommer-OL tar for seg norske høydepunkter og prestasjoner gjennom historien, og kan kjøpes i vår nettbutikk (gratis frakt!)