Gjør du dette, kan du få politiet på nakken

6 days ago 14

I Norge er det båndtvang mellom 1. april og 20. august.

Det innebærer at alle hundeeiere som skal ut på tur med sine pelskledde venner, nå er nødt til å holde dem i bånd.

– Det er for å beskytte dyr når de er på sitt aller mest sårbare. Det handler om mordyr og deres avkom, både viltlevende dyr og beitedyr, sier politiadvokat Inger Helen Stenevik i Vest politidistrikt.

Tirsdag gjestet hun Nyhetskompaniet på TV 2, der temaet ble diskutert.

Kan bli straffesak

Selv om det er båndtvang, skjer det ofte at hundeeiere velger å la hundene løpe fritt.

Det kan få alvorlige konsekvenser.

– Det som skjer er gjerne at noen tar kontakt med deg og sier at her er det båndtvang. Hvis du ikke retter deg etter det, kan det hende noen melder videre til politiet, som kontakter deg. Hvis du ikke retter deg etter det, kan det hende at det til slutt blir opprettet en straffesak, sier Stenevik.

I de aller fleste straffesakene som opprettes, har det skjedd faktiske angrep.

Viltnemnda har fortalt om flere hendelser der hunder har angrepet andre dyr. Og i noen tilfeller har hundeeierne reist videre uten å varsle.

– Man skal varsle. Det har man plikt til, sier Stenevik, og fortsetter:

– I noen tilfeller er det snakk om at man har hensatt dyr i hjelpeløs tilstand, og det er jo svært klanderverdig. Dyr kan lide veldig mye.

Hun forteller at det «jevnt og trutt» kommer inn straffesaker som dreier seg om hundeangrep.

– Noen av dem er veldig stygge, og dyr har blitt bitt i hjel. Er det snakk om beitedyr og viltlevende dyr, så er det gjerne der ingen kommer til unnsetning heller, slik at det er snakk om seigpining, sier hun.

Konsekvenser for hunden

Politiadvokaten sier at man skal ha kompetanse som hundeeier.

– Den kompetansen gjelder både det å ivareta din egen hund så den har det bra, men og å ivareta så det ikke blir ulempe eller skade på andre dyr eller mennesker.

For hvis det skjer, blir det ikke bare konsekvenser for hundeeieren og dyret som har blitt angrepet.

Det kan også få konsekvenser for hunden selv.

– Konsekvensene kan være straff, men det er ikke nødvendigvis den konsekvensen man frykter mest. Det vil jo typisk være en bot. Det man frykter mest er jo at man skal miste hunden sin, sier Stenevik.

Politiet har mange hjemler i forvaltningen, som for eksempel å gi advarsel, omplassere hunden eller avlive hunden hvis det er forholdsmessig.

– Og i noen tilfeller kan det være aktuelt å forby vedkommende å få seg hund igjen.

– Da kan politiet ta en telefon

Selv om det nå er båndtvang, er det ikke slik at politiet patruljerer rundt for å lette etter hunder som går løst.

– Vi håper jo at det løser seg på laveste nivå. Det er gjerne tilstrekkelig at en turgåer sier fra til en annen, sier politiadvokaten.

– Og hvis politiet får vite om hunder som løper løst og at det blir et problem, så kan politiet ta en telefon og forebygge, legger hun til.

Det er med andre ord ikke slik at det automatisk opprettes straffesak fordi en hund går løst.

– Vi har noen eksempler på at båndtvang har blitt så neglisjert at det har blitt en bot uten at det har skjedd skade, men som regel har det vært angrep, sier hun.

Hun forteller at det kan være angrep som har resultert i at hester har blitt skremt ut av innheininger, eller det Stenevik kaller «de verste scenarioene», hvor høydrektige dyr har blitt bitt ihjel.

– Det høres helt forferdelig ut, sier hun.

– De fleste er flinke

I fjor gikk politiet sammen med statsforvalteren om å informere om båndtvangen med plakater og pressemeldinger.

– Man ønsker jo å jobbe forebyggende og bredt fordi man får meldinger fra blant annet beitenæringen om at dette har et omfang der det går galt selv om hundeeierne har gode intensjoner, sier hun.

Samtidig understreker hun at de aller fleste hundeeiere er flinke til å overholde båndtvangen.

– Men det er så mange som har hund i dette landet, vi snakker om mer enn 500.000 personer. Det betyr at hvis bare noen av dem ikke gjør dette skikkelig, så kan det få et stort skadepotensiale – og det har vi også erfart.