Gjert Ingebrigtsen om psykologens uttalelser: – Overrasket

Per Isdal har ingen formell rolle i saken. Han ble innkalt som ekspertvitne av bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen. Hans formelle rolle ble endret fra ordinært vitne til partsframstilt sakkyndig.

Isdal uttalte seg på generelt grunnlag.

– Jeg har egentlig ingen kommentarer, sa Gjert Ingebrigtsen da Isdal var ferdig med sin forklaring.

Men så hadde han noen likevel:

– Jeg har full respekt for at man gjennom sin rolle har en utvidet og kanskje annerledes oppfatning av enkelte ting enn det som er allmenn oppfatning i samfunnet. Det som overrasker meg, er en del av perspektivene. Dette med intelligens blant annet.

Per Isdal hadde før dette i snaut én time forklart hva han legger i begrepet vold.

Isdal startet behandlingstilbudet «Alternativ for vold» i Stavanger på slutten av 80-tallet. Han har vært psykolog i 38 år og har i alle år jobbet spesielt med vold i nære relasjoner.

– I begynnelsen jobbet jeg utelukkende med voksne menn som utøvde vold. Etter hvert har jeg også jobbet med dem som blir utsatt for vold, sa Isdal.

– Meningen med volden er å styre og kontrollere omgivelsene, sa Isdal.

Han mener ikke alltid det er slik at den som utøver vold mener hen har utøvd vold.

– I forhold til deres definisjon er det riktig. Men i forhold objektive kriterier, så blir det feil.

Isdal: Å bli kalt evneveik er vold

Psykologspesialisten innledet med å fortelle at han har en egen definisjon på vold som kan skille seg fra den juridiske.

– Den fysiske volden er ofte en liten del av et mønster av handlinger. Vold er en aktiv handling for å skremme eller påvirke andre, sa han.

Deler av tiltalen mot Gjert Ingebrigtsen, utover flere påståtte fysiske handlinger, omhandler at barna skal ha levd i frykt.

Gjert Ingebrigtsen har avvist straffskyld, og er uenig i tiltalen. Han avviser alle anklager rettet mot ham.

Isdal snakker generelt om vold. Han mener den kan kategoriseres slik:

– Vold er enhver handling som gjennom å skade, skremme, krenke eller såre forsøker å påvirke andre. Den fysiske volden kan være slå, holde, dytte, riste ... hele veien opp til drap, sa han.

Isdal mener imidlertid at psykiske volden ofte er mer omfattende.

– I det ligger det blant annet degradering og ydmykelse. Uttalelser som at du er dum, feit, ubrukelig. Jeg har lest et ord som dukker opp i forbindelse med denne saken: Evneveik. Det vil jeg absolutt kategorisere som vold.

Gjert Ingebrigtsen sa i sin forklaring at han aldri har kalt datteren evneveik. Ordet evneløs er nevnt i tiltalen mot han, gjeldende datteren.

I tillegg mente Isdal at det er noe som heter «latent vold». Den henger sammen med frykt for at noe skal skje.

– Kan gå utover intelligensen

Psykologspesialisten viste også til forskning fra andre land der fysiske avstraffelser har vært lov. Ifølge denne forskningen kan det gå utover barnas intelligens.

– Bare en sånn handling på gruppenivå reduserer barns intelligens med fem IQ-poeng, sa Isdal.

Men han mente også at noen barn blir såkalt «supermestere».

– Vanligvis skulle man tenke at en negativ og traumatisk handling ville bryte en ned, men det er ikke helt riktig. Barn prøver så godt de kan å mestre omgivelsene de lever under. Du har barn som aldri blir sett, som går inn for at alt skal være perfekt. De jobber utrolig mye, sa psykologspesialisten.

Isdal mener også at de forskjellige formene for vold kan bli en «taus realitet». Noe som ikke snakkes som i en familie.

– Volden snakkes ikke om. Det blir forskjellige historier og kan bli splittelse i søskenflokker.

Stilte spørsmål

Etter at bistandsadvokaten var ferdig, overtok forsvarer John Christian Elden utspørringen, og spurte om Isdal hadde juridisk bakgrunn.

Dette ble avkreftet.

– Har du vært sakkyndig for Høyesterett?

– Jeg har ikke vært sakkyndig som hele tatt, men møtt opp gjentatte ganger som vitne.

– Er psykisk vold et juridisk begrep eller psykologisk?, spurte Elden.

– Jeg var også tydelig på at jeg har lagd min definisjon, som jeg mener er konstruktivt og riktig som behandler, svarte Isdal.

Forsvareren ville mot slutten vite hva psykologspesialisten mente var forskjell på grensesetting og vold.

– Når den fysiske grensesettingen har elementer av enten smerte, skremme eller skade, svarte Isdal.

Han mener når det blir verktøy for å dominere eller som pedagogisk virkemiddel, så har det gått for langt.

– Da blir det vold. Det blir ikke lenger grensesetting, sa Isdal.