Gimle: naturens eget flomvern

Heldigvis ser det ut ifra avisartikkelen ikke ut til at boliger står i fare akkurat i denne saken. Men den er et typisk eksempel på hvordan bygging uten hensyn til eller tanke på stadig økende og mer intense nedbørsmengder, medfører uforutsette og fordyrende ringvirkninger. Som igjen gir påkjenning på privatpersoner og organisasjoner, og potensiell skade på eiendom. I enkelte tilfeller kan konsekvensen til og med være ødeleggelse av historiske verdier – en uthuling av vår felles kulturarv.

I høringsrunden for regulering av Gimle, der sumpskog og blomstereng er foreslått nedbygget med ulike former for idrettsanlegg og parkeringsplasser, ble nettopp faren for flom og overvannsproblematikk fremmet som ett av flere tema. Den lille skogen som på bare 70 år har vokst opp mellom Naturmuseet og KKG, tjener ikke bare en hensikt som biotop for arter, mange av dem sjeldne eller truet. Den rommer en hemmelighet til. Denne vakre og unike pletten, som blir oversvømt ved store nedbørsmengder, før vannet trenger sakte ned i grunnen og i stor grad blir suget opp av trær og planter, er et kroneksempel på det som innen byplanlegging, flomforebygging og klimatilpasning kalles naturbaserte løsninger.

Naturbaserte løsninger innebærer at man bevarer områder der naturens egen evne til å absorbere, forsinke og fordele vannmengder får fritt spillerom. Naturbaserte løsninger tar utgangspunkt i et områdes naturlige utforming, og er smarte, kostnadseffektive og virkningsfulle. Naturbaserte løsninger løftes i stadig økende grad frem for å avbøte mot økt ekstremvær. Ifølge Miljødirektoratets nettsider går Naturbaserte løsninger ut på «å løse samfunnsutfordringer gjennom å ta utgangspunkt i naturlige prosesser og økosystem».

Det ble fra flere hold i høringsrunden for områdeplanen for Gimle påpekt nettopp den viktige funksjonen denne lille skogen har, i en bydel der kjellere i stadig økende grad fylles med vann når monsternedbør inntreffer. Dette uten at kommunen valgte å ta innspillet til følge. Sandvolleyballklubben som mister banene og lokalene sine fordi UiA ønsker en fotballbane, har blitt tildelt et område i nettopp sumpskogen for å bygge ny hall. Hallen skal drives på dugnad, med stramt budsjett.

Den foreslåtte plasseringen kan bli en gave med bitter ettersmak. Vil kommunen stille opp økonomisk dersom det på sikt blir ekstra utfordringer knyttet til grunnforhold, fukt og vanninntrengning i lokalene? Dersom sandvolleyball blir vannvolleyball?

Reportasjen fra Tinnheia gir oss ett eksempel på manglende overvannshåndtering som skaper problemer i form av vann på avveie. Hvordan vil kommunen respondere dersom de mange nyoppførte boligblokkene på Gimle som ligger nedstrøms det som nå er en liten skog som forsinker og absorberer nedbør, får problemer som skyldes økt overvann? Hvem tar regningen, dersom den nærliggende, unike kulturhistoriske perlen Gimle Gård får vanninntrengning i kjelleren fordi den lille skogen ikke lenger er intakt?

Problemstillingen er ikke hypotetisk. Forsikringsselskap ser seg allerede nå nødt til å stille strengere krav før de dekker skader som skyldes ekstremnedbør. Allerede øker egenandelen. TV2 Nyheter melder 2. september at prisene på forsikring stiger som følge av klimaendringer: Fleire skadar, særleg som følgje av meir ustabilt vintervêr og ekstremvêr, pressar prisane opp.

Har Kristiansand Sandvolleyballklubb og andre i lignende situasjoner regnet ut hvor mye ekstra det vil koste å forsikre bygg som blir bygget på en per definisjon flomutsatt tomt?

Mer overordnet tvinger det seg frem et spørsmål om hvem som har økonomisk ansvar for følgefeil i form av skader på eiendom, når man tillater eller – som her – direkte oppfordrer til utbygging som hindrer naturlig flomvern.

Føre-var-prinsippet tilsier at det er best å la være å gjøre noe som kan medføre fare for skade. Den nye værvirkeligheten fordrer nettopp konsekvensrettet samfunnsplanlegging, med bevaring av intakte økosystem som avbøter skader forårsaket av ekstreme nedbørsmengder. Statsforvalteren skal nå behandle klagene som kom inn i saken om utbygging av Gimle. Dersom en eller flere av klagene tas til følge, vil kommune og pådrivere for utbygging få anledning til revisjon av planene om hvordan idrettsanlegg på Gimle kan plasseres. Dette kan forsinke utbyggingen, men om man tenker langsiktig, er plassering av anlegg på allerede asfaltert tomt det absolutt mest formålstjenlige, fornuftige og kanskje også billigste. Det billigste og beste innen flomvern og klimatilpasning, som skal være satsningsområder i en tid med stadig akselererende endring, er å la det lille som er av natur, forbli slik det er.

Gimleskogen er verdifull på så mange måter. La den leve!