Gidder vi stå i kø for klær i barnestørrelser?

Jeg hater å handle klær. Ikke bare er lyset på prøverom lite flatterende, musikken stressende og køene lange nok til at jeg rekker å revurdere kjøpene mine tjue ganger.

Men klærne sitter ofte også litt annerledes på kroppen enn det jeg hadde håpet på.

Det har ikke vært få ganger jeg har stått i et prøverom med en følelse av at det er kroppen min det er noe galt med.

Kropp og klesstørrelser er et minefelt, da meningene er mange og følelsene er sterke. Og det er kanskje heller ikke så rart?

Rakel Berntzen (17) Foto: Privat

Som jente blir du fortalt at du skal være tynn, men for guds skyld ha litt former.

Du skal ha stor rumpe, men smal midje og store bryst med slanke armer. Du skal helst være sterk og atletisk, så lenge du ikke «ser ut som en mann».

Jeg skulle gjerne levd i en verden der fokus var å ha en frisk kropp som man kunne leve gode liv i, og for mange er det forhåpentligvis sånn.

Men, det blir vanskelig når klesbutikker bestemmer hvilke størrelser en sånn frisk, sterk kropp tilsvarer.

Den nye butikken Subdued som åpnet dørene sine 4. september, har fått mye kritikk for deres små, Italienske størrelser.

Foto: Skjermdump, Subdued.com

En størrelse 40 i deres butikker, tilsvarer størrelse 36 i Norge. Markedssjefen deres har selv sagt at de ikke selger klær i det hun kaller «gigantiske størrelser», og flere av plaggene deres finnes ikke i størrelser større enn M.

På nettsidene deres har kjeden skrevet at de er et merke for «livsglade, sterke og uavhengige tenåringer».

Da lurer jeg på ett par ting: Betyr det at man er nødt til å passe en M eller mindre for å være sterk og uavhengig? Og må man virkelig passe inn i barnestørrelser for å være livsglad?

For meg handler ikke denne debatten om hvem som sa hva, hva som er «store størrelser», eller om en størrelse større enn M er «gigantisk» eller ikke.

Det handler om at alle skal få kjøpe klær, i alle butikker, som de føler seg vel i. Det burde ikke være opp til en butikkjede, eller en enkeltperson, å bestemme hvor jeg kan eller ikke kan handle klær.

Se for deg å ha stått timevis i kø utenfor Subdued sammen med vennene dine, for så å ikke finne et eneste plagg som passer deg. Dine «livsglade, sterke og uavhengige» venner tusler av gårde, mens du og din «gigantiske» kropp må finne en annen butikk å handle i.

Kanskje stikker du innom nabobutikken Brandy Melville, der «one size fits all», for der må du jo finne noe som passer deg?

Foto: Privat

Men, dessverre drar du også herfra like tomhendt som du kom. Det viste seg nemlig at buksene deres egentlig var en shorts for deg, som var helt umulig å få over leggene. Kjipt? Kjipt.

For meg handler det om hvilke signaler beskrivelser som «one size fits all» eller «gigantiske størrelser» gir. De er med på å forme en tanke om at en størrelse er «bedre» enn en annen.

Og når butikker ikke selger enkelte størrelser fordi «en størrelse L selger veldig dårlig til våre unge kunder», så kan man jo spørre seg om noe av grunnen til det er at de som kjøper klær i denne størrelsen, blir beskrevet som «gigantiske» av butikksjefen?

Dette er ikke en ny debatt. Det har blitt sagt i fra om i over ti år! Og helt ærlig, er jeg drittlei av at det stadig dukker opp nye tilfeller som dette.

Foto: Fredrik Solstad / VG

Én ting er å endre kroppspresset og det dårlige selvbilde mange lever med, det er det ikke nødvendigvis så enkelt å «fikse».

Men, jeg skjønner ikke at det skal være så vanskelig å selge klær som passer alle.

Det er vanskelig å være den livsglade, sterke og uavhengige tenåringen de hevder de selger klær til, når det skapes så mye usikkerhet rundt kropp og størrelse. I alle fall når størrelsene tillegges en verdi.

Kroppen min er fin som den er. Kroppen din er fin som den er. Og for å være ærlig, så er hvordan kroppen din ser ut, og hvilken størrelse den passer inn i, det minst interessante ved deg.

Jeg tror aldri motebransjen kommer til å bli en inkluderende bransje, selv om det ikke er noe jeg heller vil enn det.

Og dessverre er det heller ikke så mye jeg får gjort med det, annet enn å la være å støtte butikkene som markedsfører klærne på måten Subdued har gjort.

Jeg nekter å la merker, som profiterer på kvinners dårlige selvbilde og selvtillit, fortelle meg om jeg er «sterk og uavhengig» eller ikke.

«Gigantiske størrelser»

– Uheldig ordvalg

• I en sak på MinMote svarer markedssjef for Subdued Skandinavia, Josefine Samuelsson, på kritikken etter hun sa at de ikke hadde «gigantiske størrelser».
• – Jeg brukte et uheldig ordvalg. Jeg burde ha sagt: «vi har ikke størrelse XXL», for det har vi ikke, svarte hun.
• Videre sa hun at dette handlet om å finne riktig ord: – Jeg har bodd i Italia siden 1998 og her er «gigantesco» synonymt med kjempestor. Jeg gjorde en mindre vellykket direkteoversettelse. Sånn blir det når man bruker tre ulike språk daglig.
• Les hele saken her.