Gaza: Barn leter etter plast for å lappe skrøpelige telt

– Over 30 personer ble drept i en storm for en uke siden. Da var det et voldsomt regnvær og kraftig vind som blåste bort veldig mange telt. Dette er en helt kaotisk situasjon for befolkningen, sier lege Erik Fosse.

Han har lang erfaring med å jobbe i Gaza. Som lege i Norwac dro han igjen til Gaza for snart to uker siden.

Ifølge Røde Kors bor halvparten av Gazas om lag 2 millioner innbyggere i telt. Og da snakker vi ikke om norske fjelltelt, men mer om plastduker. De er dårlig isolert mot temperaturer ned mot fem grader.

– Vi har også hatt store problemer med å få inn nok telt. Det er fortsatt store restriksjoner fra Israel nå det gjelder telt, helseutstyr og medisiner, sier Ola Ulmo i Røde Kors.

Anestesisykepleier Rénald Ménard har jobbet for Leger uten Grenser i Gaza fire ganger de siste årene. Han kom tilbake til Norge for to uker siden.

Han forteller at det skal lite til for at det lille man eier i teltet blir vått. Og barn leter etter plastbiter til teltene.

– De prøver å finne plastikk dagen lang. Plastikk for å tette teltet sitt, men også for å selge til folk, forteller han.

Det er også mangel på telt, så det bor mange sammen. Det er lite tilgang på vann og såpe.

Det er stort sett bare ruiner overalt, forteller både Fosse og Ménard.

Våpenhvile, men ...

Det har vært en USA-støttet våpenhvile siden 10. oktober 2025, men det er ofte brudd.

Onsdag ble minst elleve mennesker, blant dem tre journalister og to barn, ble drept.

Totalt er 420 mennesker drept i Gaza siden våpenhvilen trådde i 10. oktober, ifølge palestinske helsemyndigheter.

På sykehusene er det nå noe mindre traumebehandling av sårede fra angrep. Men det er mange som trenger oppfølgende behandling av brukne bein og armer og andre skader fra krigen.

Det er lite utstyr og Ménard forteller at folk går med midlertidige løsninger på brukne bein.

Det betyr at de går med metallskinner som er festet til selve benstrukturen med skruer som går gjennom huden og inn i benet.

– De er da utsatt for infeksjoner, kanskje trengs kraftig antibiotika og i verste fall amputasjon, forklarer Ménard.

Mange lider

Når sykehusene har hatt mange krigsskadde, har det betydd at ordinære pasienter, som for eksempel fødende og de med kroniske sjukdommer har kommet bakerst i køen.

Og for noen er det for sent.

– Folk dør fremdeles. Jeg tok imot en del barn som døde. Fordi vi ikke kunne hjelpe dem. Fordi de kom for sent eller fordi vi ikke har ressurser til det, sier Ménard.

Folk kommer også inn med skader fra udetonerte miner og våpen som har eksplodert, forteller Ulmo. Og 16.000 mennesker er i kø for medisinsk evakuering.

– Før krigen kunne man få hjelp i Jerusalem og på Vestbredden, men nå er det få som får hjelp, sier Ménard fra Leger uten grenser.

Mer usikkerhet framover

Fra 1. mars i år er det stor usikkert hvor mange som får hjelpe folk i Gaza.

Den israelske regjeringa og parlamentet vedtok en lov før jul der organisasjoner som jobber på Gazastripen må registrere og sende inn lister over alle ansatte til israelske myndigheter, forklarer Ulmo i Røde Kors.

Det betyr at 37 internasjonale organisasjoner nå blir nekta å sende nye internasjonale hjelpearbeidere til Gaza.

– Røde Kors er ikke direkte rammet av dette, men det kommer til å være færre andre til å hjelpe, sier Ulmo.

Torsdag melder palestinske myndigheter at grenseovergangen i Rafah, helt sør i Gaza, skal åpne neste uke.

Dette er den eneste overgangen mellom Gaza og Egypt, og det har det vært snakk om å åpne grenseovergangen både i oktober og desember.