Gave? Nicolai Tangen har ikke gitt bort noen kunstsamling.

Kunstsilo ved siden av kulturhuset Kilden. Foto: Tor Erik Schrøder, NTB

Det tidligere Sørlandets Kunstmuseum fremstår som et fantastisk flott, i praksis privatisert museum.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Fra Kristiansand høres et jevnt sus av Kunstsilo og «Tangen har gitt bort», «Tangen skjenker», «storslått og svært sjenerøs gave», «Tangen har donert», «Tangens gave» og så videre. Tenk at en som er så rik, kan være så snill, er vel det dypeste budskapet i prosjektet.

Men hva betyr «gitt bort», «donert», «gave» og så videre i denne sammenhengen?

Har ikke gitt bort noe som helst

Tangen opprettet selskapet Ako Kunststiftelse, som formelt eier gjenstandene han kjøper til Tangen-samlingen. På vegne av denne stiftelsen forhandlet han frem en avtale med det tidligere Sørlandets Kunstmuseum (SKMU), som i hovedsak driftes med midler fra staten, Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune.

Avtalen går blant annet ut på at museet påtar seg det museale ansvaret for Tangen-samlingen.

Det er umulig å drive museum hvis man ikke disponerer eller har rådighet over samlingene som det skal drives museumsarbeid på. Derfor har museet fått «evigvarende rådighet og disposisjonsrett over Tangen-samlingen».

Avtalen beskriver at tidligere SKMU skal bevare samlingen, forske og formidle den.

Ingen gjenstander skifter eier med dette. Det foreligger ingen gave. Avtalens overskrift er «samarbeidsavtale», ikke «gavebrev».

Tangen har ikke gitt bort noen kunstsamling. Den tilhørte og tilhører fortsatt Ako Kunststiftelse. Hverken Tangen eller stiftelsen har gitt bort noen ting.

Tangen har ikke gitt bort noe som helst. Det er stiftelsen som han selv har opprettet, og i praksis kontrollerer, som har inngått en driftsavtale med det tidligere SKMU.

Klart sterkeste posisjonen

Avtaleriggen kunne ha tjent som eksempel i Oliver Bulloughs bok «Pengeland»: Hvordan kontrollere verdier uten juridisk sett å eie dem: Sett opp stiftelser og fond og plasser folk som du kan stole på, i styrene for dem.

Det offentlig finansierte tidligere SKMU er en stiftelse med sete i Kristiansand. Ako Kunststiftelse finansieres av Ako Foundation, som har sete i London. Fra de to førstnevnte inngikk samarbeidsavtalen om drift av Tangensamlingen, er vedtektene til det tidligere SKMU endret slik Ako Kunststiftelse nå har den klart sterkeste posisjonen i styret.

Hvem utpeker så styremedlemmene til Ako Kunststiftelse? Det gjør London-baserte Ako Foundation.

I praksis privatisert museum

Det stemmer at museet ikke tilhører Nicolai Tangen, og det spiller heller ingen rolle.

Gjennom en kjede av pålitelige representanter i styrene til de involverte stiftelsene og finansiell grenseløshet har «Nicolai Tangen […] kjøpt inn det meste av kunsten, museet er hans visjon, han har håndplukket toppledelsen og sitter i styret ...» og videre, ifølge Morgenbladet, så er det «til syvende og sist jeg [Nicolai Tangen] som avgjør om det blir kjøp [til Tangensamlingen] eller ikke» – ikke museets innkjøpskomité.

Det tidligere SKMU fremstår som et fantastisk flott, i praksis privatisert museum.

Borgernes felles anstrengelser gjennom Christiansand bildegalleri og skattebetalernes bidrag er overtatt og utgjør nå en støttefunksjon for et storslått monument over en av finansverdens nye fyrster.