Mandag denne uken sto Oslo-beboere opp til at Majorstuen T-bane-stasjon var stengt. Om noen dager stenges også en av byens viktigste trafikale knutepunkter, Nationaltheatret.
Disse to stasjonene skal være helt eller delvis stengt i tre måneder.
Det er litt krise for landets største, mest tettbefolkede by.
Majorstuen T-banestasjon med sine 28 avganger i timen kobler vestkanten av byen med sentrum og østkanten av byen. På Nationaltheatret kan du i tillegg ta tog og flytog.
Arbeidet er en del av det store T-baneløftet. Betegnet som «det vondeste året» av konsernsjefen i Sporveien.
Ruter som drifter kollektivtilbudet setter opp ekstra busser.
Men disse har ikke sjanse til å ta unna Oslo-beboere som hver dag stuer seg sammen i overfylte T-bane-vogner i rushtiden, sier Ruter.
For ikke å snakke om turistene.
De tusenvis som i disse dager skal komme seg til Vigelandsparken, Holmenkollen, Slottet, Stortinget og mange andre steder hvor banen har vært viktigste transportmiddelet.
Og i august kommer 30 000 barn og unge til byen for å delta i Norway Cup.
Det er ille nok når alt går på skinner.
En kan bare forestille seg hvordan det nå blir på bussen og trikken: Trangt, svett og klaustrofobisk.
Jeg vet, jeg har stått i overfylte T-baner og trikker i Oslo klokken 16.15 på hverdager.
Tett, veldig tett inntil andre mennesker jeg ikke kjenner. Det er flere enn jeg som har pustet dypt, lukket øynene og latet som at vi ikke er der vi er.
Men det er vanskelig, det er noe med den tunge, varme luften. Med luktene, lyden av barn som maser og gråter, lyden av musikk som dundrer i andre øreklokker svært nær dine egne ører.
Det er klamt, det er intenst.
Så hva gjør man?
Bruker alternativ fremkomstmiddel – egne bein.
Det er min enkle løsning. Gå, gå, gå.
Har du helsen, har du anledning, har du tid, så gå den ene kilometeren eller fem til endestasjonen, eller en stasjon hvor banen kan plukke deg opp.
Det koster litt, selvsagt gjør det det.
Som at du må stå opp en time tidligere. I alle fall om du skal gå de fem kilometerne fra Borgen stasjon på vestkanten til første tilgjengelige T-banestasjon i sentrum som er Stortinget.
Men av og til er det verdt det.
Gåing er bra for deg, og den er bra for Oslo.
Jeg står opp tidlig og går mye. Jeg har aldri tidligere gått mye. Jeg trodde ikke jeg kunne gå mye. Men kroppen vår er skapt for å gå, og byen vår er skapt for å nytes gående. Særlig på våren, sommeren og høsten.
Noen ganger hører jeg på podkast mens jeg går. Men stort sett går jeg og lytter til byens lyder.
Ja, selv bilene. Ja, selv når det regner. Det minner meg om barndommen, den tiden uten lydisolerende Airpods.
Jeg har bodd i leilighet hele mitt liv, jeg har ikke hytte, og jeg går lite i marka, med eller uten ski. Jeg har kjørt mye bil de siste ti-femten årene.
Jeg har gått glipp av mye.
Ting andre gjerne tar for gitt.
Som å se et nakent syrintre med snø som bekledning, hvor snøen så smelter, sakte, sakte og gir plass til knopper, som blir til syriner, som så visner, men hvor lukten henger i luften i ukevis.
Jeg vet hva du tenker, hvem har tid til sånt?
Vi fikk hestekjerrer og siden motoriserte kjøretøy av en grunn. Barn må hentes i barnehagen, middag må lages før poden skal på turn-trening, tidsklemmen er reell.
Jeg ber ikke småbarnsforeldre og turnusarbeidere og folk som er dårlig til beins om å gå, gå, gå.
Jeg tenker at vi andre kan gå, litt mer.
Nå når byen trenger det.
Vi som kan stå opp litt tidligere, som kanskje har litt fleksible sjefer, som lar oss bruke mer tid på vei til jobb.
Så de som ikke kan gå, kan få bedre plass.
På de ekstra bussene og de fullstappede trikkene. Som skal ta unna 70 000 daglige reisende som enten går av, eller kjører innom Majorstuen og Nationaltheatret T-banestasjon.
Om noen måneder er kaoset over. Eller eventyret om du vil.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.