Funnet på 3000 meters dyp: – Kan bekjempe kreft

1 hour ago 1

Biolog Paco Càrdenas skrur av lokket og stikker nesen nedi en plastboks.

– Puh, det lukter en blanding av råte og sjø. Denne sjøskapningen er full av bakterier, men det er helt naturlig.

Blikket og hendene går kjapt over til de spesielle skapningene på bordet foran. I en rask bevegelse løfter han opp en hvit «havsvamp» med glass-skjelett.

– Disse kan bidra til å bekjempe kreft, virus- og bakteriesykdommer, sier han oppglødd.

Morgendagens medisiner

Disse svampene er nemlig en viktig del av havets rensesystem. I 600 millioner år har de filtrert vann og spist bakterier.

Fordi svampene lever i en ekstremt tett symbiose med milliarder av bakterier inni sitt eget vev, produserer de en høyst unik, kjemisk cocktail.

Nå mener forskerne at svampene inneholder hemmeligheten til morgendagens medisiner mot kreft, HIV, herpes og andre uhyggelige tilstander.

– Det fins allerede medisiner på markedet som er inspirert av slike svamper, blant annet en medisin mot lymfekreft. Det er mange legemiddelfirmaer som ønsker å trekke ut kjemikaliene og teste dem på sykdommer nå, sier Càrdenas.

Hemmeligheter i havdypet

Funnet av de nye artene er en del av den nye, «blå bioøkonomien». I jakten på nye produkter, innovasjoner og tjenester har forskerne og EU rettet blikket mot havdypet.

Med bærekraft og skånsomt fokus ser forskerne nå til alger, maneter, smådyr og andre organismer for å finne morgendagens løsninger.

Biolog Càrdenas er overbevist om at vi kan kurere flere av dagens sykdommer med naturlige ingredienser fra havet - hvis vi klarer å bevare dem.

– Habitatene vi hittil har sett har vært urørte, og det er fantastisk. Dette vil derimot endre seg hvis vi begynner med eksempelvis gruvedrift på dypt vann, sier han.

Skyskraper-skvisende trykk

I hele fem uker har Càrdenas og forskere fra flere andre institusjoner vært til havs med Greenpeace på skipet «Celtic Explorer».

Midt mellom Grønland og Norge har de besøkt Smutthavet - også kalt «Banana Hole».

Der har de dykket ned til 3000 meters dyp med en undervannsdrone, utstyrt med manipulatorarmer, støvsugere og høyoppløselige 8K-kameraer.

– Vi kunne ikke gått så dypt med en vanlig robot. Dette har krevd enormt mye planlegging, forteller ekspedisjonsleder Daniel Bengtsson i Greenpeace Norden.

Han beskriver de ekstreme forholdene roboten har jobbet under, der trykket er så voldsomt at en vanlig skyskraper ville blitt presset sammen som en tom brusboks.

For å tåle trykket, er robotens avanserte elektronikk innkapslet i et beskyttende vakuum.

– Vi har hatt piloter som har jobbet i skift døgnet rundt for å tyne mest mulig ut av tiden vår på havet. Resultatet ble 16 vellykkede dykk på steder der intet menneskeøye noensinne har sett før, sier Bengtsson.

Munn og anus

Selv om svampene og medisinkjemien har stjålet mye av oppmerksomheten, har forskerne også latt seg fascinere av det merksnodige dyrelivet som kravler rundt på havbunnen.

Forsker Anne-Nina Lörz fra Senckenberg Naturmuseum i Tyskland viser frem en lilla sjøstjerne som på naturlig vis har kombinert spising og utskylling av avføring.

Denne sjøstjernen har nemlig munn og anus i samme åpning.

– Den fôrer ved å holde byttet fast på utsiden, skille ut fordøyelsesenzymer, for så å suge alt inn igjen når det er oppløst. Det er slik de holder på, forklarer Lörz.

Hun forteller at de først trodde havbunnen for det meste bestod av livløse sedimenter, men da pilotene filmet og zoomet inn med de høyoppløselige kameraene, oppdaget de et yrende dyreliv.

På enkelte kvadratmeter kunne det sitte over hundre av de lilla, effektive sjøstjernene side om side.

«Marin snø»

Også ved Universitetsmuseet i Bergen jubles det over fangsten de fikk på turen.

Forsker Anne Helene Tandberg er blant annet spesialist på små virvelløse dyr som tanglopper, og viser frem flere eksemplar.

Hun forklarer at disse småkrypene fungerer som havets energitransportører, som spiser dødt plankton og partikler som daler ned fra overflaten - også kalt «marin snø».

– Disse blir deretter spist av større fisk, som igjen havner i våre egne matfat. Uten de små, kan du ikke ha de store, slår Tandberg fast.

Frykter rasert havbunn

De oppsiktsvekkende funnene og det rike biomangfoldet i Smutthavet lander midt i en brennhet politisk debatt.

Den norske staten har tidligere åpnet for gruvedrift på havbunnen, og deretter satt det på pause.

Beslutningen møtte massiv motstand fra miljøbevegelsen og flere norske biologiske fagmiljøer.

– Habitatene vi har observert der nede er fullstendig uberørte og fantastiske, sier biolog Cárdenas.

Han frykter at industriell gruvedrift vil virvle opp enorme mengder sedimenter som vil legge seg over de delikate dyphavssvampene og kvele dem.

– Må beskytte dem

– Siden vi ikke trenger å fysisk høste svampene for å kopiere kjemien deres i laboratorier, er det ingen grunn til å ødelegge dem. Vi må først beskytte dem, advarer han.

Daniel Bengtsson i Greenpeace påpeker at Norge har forpliktet seg til å beskytte 30 prosent av sine havområder innen 2030.

I dag er kun skarve to prosent av de norske områdene i Arktis vernet.

– Problemet med dyphavet er at det er så få som har sett det. Ved å ta med disse bildene, videoene og artene opp til overflaten, håper vi å vise verden hva som faktisk risikerer å gå tapt dersom maskinene slippes løs på havbunnen, avslutter Bengtsson.