4 hours ago
3
«Hvis ulykken skjer, er det snart ingen som kan redde deg», skriver Mari-Liis Kaljusto i en kronikk som blant annet er publisert hos Dagens Medisin.
Hun er styreleder i Norsk kirurgisk forening, og sikter til situasjonen ved Norges største traumeavdeling på Oslo universitetssykehus (OUS).
Avdelingen som blant annet tok imot hundrevis av skadede etter terrorangrepet ved Regjeringskvartalet og Utøya, 22. juli. De tok også imot flere titalls personer som var skutt etter Pride-skytingen i 2022.
– Liv kan gå tapt
Men hver eneste dag tar de også imot pasienter som enten har blitt knivstukket, som har ramlet ned fra stillas eller har fått hjerteinfarkt.
Nå står imidlertid avdelingen i fare for å kollapse, advares det om fra flere hold.
– Liv kan gå tapt, sier Kaljusto til TV 2.
– Det er ganske store ord å komme med?
– Det er helt klart store ord, men det er sånn det er.
Hvert år behandler traumeavdelingen rundt 2000 pasienter.
– Kaos
Hun er tydelig på at beredskapen ville vært svært sårbar, dersom store hendelser som 22. juli skulle inntreffe på nytt.
– Det kan hende at det ville blitt kaos. Folk strekker seg jo veldig langt, men systemet skal ikke fungere slik at folk er velvillige. Systemet skal fungere knirkefritt i hverdagen, sier Kaljusto.
Fra og med 1. februar er kun fem av ni overlegestillinger ved avdeling for traumatologi besatt. Årsaken er at flere er ute i permisjon eller er sykemeldt. Samtidig sliter man med å fylle disse stillingene.
– Traumekirurger er en ganske eksklusiv gjeng. Det er ikke bare å ta et treukers salsakurs, og så kan man svinge seg ute på gulvet. Man trenger mange års erfaring for å bekle denne rollen, forklarer Kaljusto.
– Et eksperiment
Nå er hun bekymret for arbeidshverdagen til de fem overlegene som er igjen.
– De kommer til å få en nokså umulig arbeidshverdag. Når du må dekke egne arbeidsoppgaver, og samtidig steppe inn ekstra, da skjønner jeg ikke hvordan man skal ha mulighet til å hvile eller ha et familieliv.
Dette vil igjen gå utover både egen helse og pasientsikkerheten, mener Kaljusto.
– Det å la vaktene gå udekket, vil jo også være et eksperiment.
I ordet akutt, ligger det at en situasjon gjerne oppstår helt uventet. Og at det dermed er vanskelig å planlegge.
– Vi visste jo ikke at Utøya skulle skje, eller at masseskytingen 25. juni skulle skje, sier Kaljusto.
– Oppskriften på et problem
Øyvind Skraastad, øverste leder på akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus, er også bekymret.
– Jeg mener rekrutteringsproblemene i traumeavdelingen er svært alvorlige. Det er nødvendig å iverksette tiltak for å hindre ytterligere reduksjon i antall traumeoverleger, sier han.
Det tar opptil fem år å utdanne en spesialist som kan jobbe som kirurg ved traumemottaket.
Ifølge Skraastad har traumeoverlegene en svært eksponert arbeidsplass.
– Å ta imot hardt skadede mennesker under tidspress, og ofte på ubekvemme tidspunkter på døgnet, dag etter dag, år etter år, er krevende. Slike arbeidsforhold krever overleger med høy kompetanse og en betydelig dedikasjon.
Dersom ansatte blir syke, er ute i permisjon eller slutter tidligere i jobben, er det lettere sagt enn gjort å fylle stillingen.
– For å sikre tilstrekkelig kapasitet og gode arbeidsforhold over tid, må det også være tilstrekkelig antall under utdanning. Når man kommer til et punkt der det er for få, så tar det tid å komme seg ut av dette igjen. Å ikke rekruttere fortløpende, er oppskriften på et problem.
At det oppstår uro i arbeidsmiljøet, er noe som heller ikke hjelper på rekrutteringen, forklarer Skraastad.
– På felgen
Siden bemanningsutfordringene har vært en kjent problemstilling over flere år, mener Kaljusto at situasjonen allerede burde vært løst.
– De ansatte er virkelig på felgen. Man ønsker ikke å løse dette i media, men det er siste utvei, sier styrelederen.
Nå håper hun sykehusledelsen og klinikklederen tar situasjonen på alvor.
– Jeg skjønner at folk er bekymret. Og det har de all grunn til å være.
– Jeg vil bare ønske sykehusledelsen lykke til, og be de om å ha dette som sin høyeste prioritering og finne frem til betingelsene som kreves.
– Ingen er tjent med det
Skraastad erkjenner at de burde tatt grep tidligere.
– Ingen er tjent med at håndteringen av hardt skadede mennesker bryter sammen, sier han, som svarer på kritikken på vegne av sykehuset.
Han mener utfordringene ved traumeavdelingen først og fremst er et ledelses- og organisasjonsproblem.
– Alle er enige om at dette må løses, fra toppledelsen og nedover systemet, men det må gjøres noen valg og prioriteringer som er tydelige på ledelsesnivå.
TV 2 har også bedt om en kommentar fra administrerende direktør Bjørn Atle Lein Bjørnbeth, men sykehuset viser til uttalelsene til Skraastad.
– Må snu trenden
Skraastad forteller at det har blitt startet opp et arbeid ledet av sykehusledelsen med målrettet innsats for å løse situasjonen.
– Det skal gjøres en totalanalyse av situasjonen, både med ledelses- og organisasjonsforhold og for at alle faktorer skal komme på bordet. Vi har tro på at det skal løse en del av utfordringene, slik at vi kan hindre at det blir høy turnover, og at vi kan begynne å rekruttere normalt igjen.
Skraastad mener særlig tre ting er viktig fremover:
- Opprettholde rekruttering slik at avdelingen har litt å gå på kapasitetsmessig.
- Arbeidet som traumeoverlege må sikres på en god måte.
- Yngre kolleger må se utviklingsmuligheter i traume.
– Jo lengre situasjonen står på, jo vanskeligere blir det å si at vi har kontroll på dette. Derfor må vi snu den negative trenden nå og skape tillit til prosessene.
English (US)