Frykter å havne i rullestol: – Jeg kan ikke bare vente og se

Flytende nitrogen sender små iskrystaller inn i rommet når lokket på beholderen åpnes. Inni ligger Emily Henders' framtidshåp, dypfryst til minus 196 grader. 

Cellene, som kommer fra hennes eget blod, er omprogrammert for å jakte på den sykdommen som truer med å sette henne i rullestol.

Emily har hatt multippel sklerose (MS) i fire år. For henne har ikke de eksisterende medisinene virket.

FØRSTE PASIENT: Emily Henders er biologilærer og forstår hvor viktig vitenskapen er. Her undersøkes før blodoverføringen settes i gang. Foto: Sky News

Tre ganger har hun våknet og oppdaget at hun ikke kan bevege beina sine.  Hun frykter at hun snart vil ende opp i rullestol, slik som faren hennes gjorde. 

Men nå har hun fått nytt håp. 

Første i Storbritannia

Den 37 år gamle tobarnsmoren har nettopp blitt den første pasienten i Storbritannia som får en eksperimentell behandling som legene håper vil bremse eller til og med stoppe utviklingen av MS, skriver Sky News.

– Noen må gjøre det. Noen må være den første, sier hun optimistisk. 

TV-kanalen får lov til å være med når legene gir henne en infusjon av hennes egne celler. 

Hvis alt går som man tror og håper, vil cellene jakte på de skadelige elementene i immunforsvaret hennes som angriper det beskyttende laget rundt nervene i hjernen og ryggmargen. Det er dette som gjør henne sykere i rykk og napp. 

Faren hennes har også sykdommen, så hun vet hva fremtiden kan bringe. 

– Jeg vil stoppe sykdommen før den får mulighet til å stoppe meg, sier hun målrettet. 

TOBARNSMOR: 37-åringen har to barn og hun frykter at hun ikke skal kunne leke aktivt med dem hvis hun blir sykere. Foto: Sky News.

MS-forskning

MS har flere ulike symptomer. Det kan føre til tåkesyn eller problemer med førlighet, hukommelse eller andre kognitive plager, avhengig av hvilke nerver som er skadet. Hvordan den utvikler seg varierer også.

Det finnes foreløpig ingen helbredende behandling, men det skjer stadig utvikling innen den medisinske behandling som gjør det mulig å leve lenge med sykdommen. 

– Det er fortsatt ikke noen hyggelig beskjed at man har fått MS, men det er atskillig bedre enn før. For 20–30 år siden var livsutsiktene for å leve et alminnelig langt liv mye dårligere. I dag er leveutsiktene omtrent like som for befolkningen ellers, sier professor og overlege Trygve Holmøy ved Akershus universitetssykehus og Universitetet i Oslo til TV 2. 

Han er ekspert på multippel sklerose, og omtaler CAR-T-forskningen som spennende. 

– De mest effektive medisinene vi har gjør en betydelig forskjell, men likevel opplever mange betydningsfulle problemer som gjør det vanskelig å delta fullt i samfunnet. Derfor trenger vi bedre behandling, sier han.

Leger ved University College London Hospitals (UCLH) leder nå en ny global klinisk studie av denne såkalte CAR-T-behandlingen.

Det innebærer å ta blod fra pasienten og isolere T-celler som normalt forsvarer kroppen mot infeksjoner. Disse blir genetisk endret i laboratoriet for å i stedet rette seg mot de skadelige B-cellene i immunsystemet, og deretter føres tilbake i pasientens blodomløp.

Håpet er at behandlingen vil stoppe ytterligere nerveskade og bremse eller stanse sykdomsutviklingen. 

Og det skal holde med en eneste blodoverføring. 

– Nullstilling

Lege Claire Roddie er sentral i utviklingen av behandlingen. Hun sier dette er en av de viktigste fremskrittene i hennes karriere.

– Hvis vi kan gripe inn med noe som når dypt inn i alle deler av kroppen der de sykdomsfremkallende cellene finnes, og utrydde dem, er det nesten som å slå av en bryter, sier Roddie.

– Teorien er at vi får en nullstilling av immunsystemet der de skadelige B-cellene ikke kommer tilbake, og du får bare normale B-celler, forklarer hun. 

LEGE: Cleira Roddie er en av legene som har vært med å utvikle behandlingsmetoden. Foto: Sky News

I Norge har rundt 15.000 mennesker MS, ifølge norsk pasientregister og MS-register. Hvert år får mellom 400 og 500 personer diagnosen.

Autoimmune sykdommer

Holmøy presiserer at CAR-T-forskningen er er i en tidlig fase, men noe han følger nøye med på. 

– Det er en spennende behandling som det fremdeles er lite erfaring med ved MS, sier han til TV 2.

– Det har vært veldig gode resultater på en annen alvorlig autoimmun sykdom kalt systemisk lupus erythematosus, Hvor bra den viser seg å være for MS, vet vi ikke ennå, sier han. 

«NULLSTILLING»: I teorien skal immunforsvaret bli nullstilt og pasienten får normale B-celler som ikke angriper det beskyttende laget rundt nervene i hjernen og ryggmargen. Foto: Sky News

Han mener det er grunn til å være håpefull og at behandlingsformen kan bli en mulig «game changer» i behandling av MS og andre autoimmune sykdommer. 

Ønsker norsk klinisk studie

Leger ved Rikshospitalet har i samarbeid med leger fra Ahus allerede søkt om penger for å sette i gang en klinisk studie av denne behandlingen for norske pasienter med revmatologiske sykdommer og MS.

– Det som gjør den lovende er at disse CAR-T-cellene har evnen til å trenge inn i hjernen og ryggmargen og ha effekt der. De vanlige medisinene kan i liten grad trenge inn i hjernen – de virker primært i blod og lymfeknuter, forklarer Holmøy. 

– Dette kan være grunnen til at denne behandlingen kanskje kan virke bedre. Men om det faktisk gjør det, gjenstår å se, sier han. 

FORSKNING: Behandlingen Emily får er del av en studie hvor 18 pasienter fra hele verden skal delta. Foto: Sky News

Tar sjansen

Britiske Emily er biologilærer i videregående skole og forstår den vitenskapelige verdien i behandlingen. Hun er også innforstått med muligheten for bivirkninger.

– Hvilke valg har jeg egentlig, spør hun.

– Jeg kan bare la sykdommen ta over, vente og se. Kanskje er jeg heldig og ingenting skjer med meg. Eller jeg kan få et kraftig tilbakefall neste uke og aldri kunne gå igjen, sier hun. 

I tilfeller som Emilys, hvor behandlingen med vanlige medisiner ikke har ønsket effekt, vil norske pasienter være kandidater for stamcelletransplantasjon, som er et etablert tilbud i Norge.