Oppdatert:2 minutter siden
Helst vil jeg bare sitte stille og holde kjeft, men noen ganger blir tonen i ordskiftet så feil at jeg føler et behov for å gi det gemene narrativet et realt spark i skrittet.
For det første: Verden har behov for petroleumsprodukter i mange år fremover – det er det ingen tvil om. Det er «kun» cirka 50 prosent av petroleumsprodukter som brukes som drivstoff. Det tallet er fallende, og for Norge utgjør tallet cirka 20 prosent. At lille Norge skal gjøre noen forskjell på klimaendringer på kloden er useriøst. Vi har cirka 2,6 milliarder fat «i banken,» og ligger langt nede på den listen. Venezuela ligger øverst med over 300 milliarder fat olje som er påvist. Kanskje derfor Trump (også videre...) lar den ligge her. Men vi er Europas (bortsett fra Russland) største produsent av gass, og således har vi en «forpliktelse» til å lete og utvinne gass, rett og slett for å sikre leveranse til Europa i vanskelige tider.
For det andre: Vi i Norge er født med en «sølvskje i munnen.» Vi har olje, gass, fisk, thorium og Europas største forekomst av sjeldne jordarter i Fensfeltet i Telemark. Vi må ta i bruk disse ressursene på en bærekraftig måte, og sørge for at fremtidige generasjoner også får nyte godt av disse. Teknologien er i en rivende utvikling, og det er ikke sikkert at disse ressursene er like verdifulle om 100 år (bortsett fra fisk). Vi må ta dem i bruk NÅ.
For det tredje: Frykten for at oljeutslipp skal ødelegge Norges og Farsunds strender er voldsomt overdrevent. Jeg har selv mange år i bransjen og vet hvor seriøst det jobbes med å forhindre utslipp. På de cirka 55 årene vi har drevet med petroleumsutvinning fra norsk sokkel har vi aldri hatt et utslipp av betydning.
Ja, vi må ta vare på kloden/miljøet, men vi må trappe ned bruk av fossilt brennstoff på en styrt, kontrollert måte. Kan bare vise til de problemer vi ser i dag i verdensøkonomien på grunn av et stengt Hormuz-strede.
Leif Helge Skollevoll









English (US)