Frps overbevisende vekst

Sylvi Listhaugs Frp på oppadgående har tatt igjen Støres Ap, og er på vei forbi Erna Solbergs Høyre.

Det er da noen mumler om statsministerposten.

Sist gang Frp bikket 20-tallet, i 2011 og starten av 2000-tallet, var Frp først og fremst en paradegren i evig opposisjonstilværelse. I tiden før, under, og ikke minst etter deltakelsen i Solberg-regjeringen, har ikke partiet vært i nærheten av 20-tallet. Før nå.

Frp har vokst steg for steg over tid. Ti prosentpoengs økt oppslutning så langt i år. Noen små desimaler bak den borgerlige storebroren Høyre som får sin dårligste måling siden desember 2021. Høyres nedgang er den største endringen fra forrige måned, men ingen av partiene beveger seg ut over feilmarginene.

Et Frp i vekst vil kunne tillate seg å ta mer sjanser mens selvtilliten vokser. Frp vil ta tydeligere avstand fra, og være et alternativ til, Høyre. Frp har hele dette året opplevd at mye av samfunnsdebatten er flyttet over på sin egen banehalvdel.

Tidligere var Frp kjent for å «dra innvandringskortet» når målingene dalte litt.
Nå ser partiet at skattepolitikk, klimakritikk, kriminalitetsdebatt, og generell kritikk av alle de andre partiene bidrar til å løfte Frp. Kultur- og identitetsdebatt, energi og kraft appellerer også. Særlig blant yngre velgere og mannlige velgere gjør Frp det bra.

Å gå i strupen på Høyre har båret frukter. Å vise seg som et politisk alternativ også til sin hovedsamarbeidspartner og eneste vei til makt, har vært en suksess. Derfor vil vi se mer av det.

Og hvor lenge vil Høyre og Solberg klare å fremstå uanfektet av det?

Så langt er svaret at alt som bidrar til å styrke borgerlig side og hindre Ap-vekst er bra.

Samtidig merker Høyre unektelig presset. Å bli presset også fra et parti til høyre for seg skaper et interessant politisk landskap for Høyre som i større grad er vant til å være en kontrast til venstresiden.

I sum gjør det at Frps vekst virker å være sunnere og potensielt mer varig enn Senterpartiets bråe vekst fra sommeren 2020 til sommeren 2021.

To nye trekk

Frp henter velgere fra Ap, fra Sp og fra Høyre i store monn. Selv om denne målingen ikke inneholder store, vesentlige endringer fra forrige måned, er det to utviklingstrekk som gjør seg gjellende for første gang.

Begge sier noe om styrken i Frps vekst og hvorfor den tiltar.

• Frp henter flere velgere fra Høyre, enn Høyre henter fra Ap.
  • Det betyr at Høyre svekkes i den interne kampen om velgerne mellom de tre store partiene.
  • Summen av Ap og Høyre er lavere enn på veldig lenge, og lavere enn da Sp var rekordstore på 22 prosent i den tidlige oppkjøringen til 2021-valgkampen.
• Frp øker særlig sin henting av velgere som stemte på Ap og Høyre sist.
  • Ser man Frp som en opposisjon til «røkla», er det tydelig at presset på de to partiene som ofte kalles styringspartier er betydelig. Det er i så fall en del av en internasjonal trend.
  • Når Frp evner å hente velgere som sist stemte på Senterpartiets opposisjonelle, spisse, protestvalgkamp mot sentralisering, men samtidig henter velgere fra de to store partiene på hver sin side av politikken, viser det en stor bredde i hvem som nå strømmer til Listhaugs Frp.

Frp henter 49.000 velgere fra Ap, like mange fra Sp, men hele 68.000 fra Høyre.

Statsminister Sylvi Listhaug vil høres minst like uvant ut i 2025 som statsminister Trygve Slagsvold Vedum hørtes ut i 2021.

Kanskje har Listhaug sett at Vedums hybris og lansering av statsministerkandidatur ikke holdt inn til mål, for å si det slik.

Samtidig vil det unektelig også nå skje noe med dynamikken og debatten når det er relevant å spørre om det ikke er naturlig at det største partiet på borgerlig side har statsministeren.

I det øyeblikket Frp utgjør en større andel av regjeringsgrunnlaget enn sist det var borgerlig flertall, vil partiet veksle valgresultatet inn i posisjoner eller politiske gjennomslag.

Det må de andre borgerlige partiene og deres velgere forholde seg til.

Frps tre farer

Ingen vil være for tidlig i form. Rekordmåling 11 måneder før et valg, kan selvsagt også bli et eksempel på det. Det er særlig tre utviklingstrekk Frperne skal være obs på:

Et parti i vekst gjør det krevende med intern kritikk og indre opposisjon. Det kan gjøre at diskusjoner ikke tas eller at konstruktive innvendinger aldri kommer på bordet. I Listhaugs Frp handler mye om henne og en tett, indre krets. Frp kunne trengt et bredere lag og flere profiler. Frp trenger flere tungvektere til å bære en valgkamp og en regjeringsdeltakelse. Skjer ikke det, blir hele oppturen nå sårbar.

Frp henter spesielt mange velgere fra velgergruppen som ikke stemte sist. 121.000 velgere som enten var for unge eller for usikre eller av andre grunner ikke møtte opp i et valglokale i 2021. Erfaringsmessig vil ikke så mange av dem møte opp ved et faktisk valg nå heller, selv om de svarer dette. Det gjelder særlig unge menn som i stor grad støtter Frp på sosiale medier for tiden. Om dette faktisk omsettes til ekte stemmer i en valgurne gjenstår å se. Mye av Frps målingsvekst er derfor potensielt ganske skjør.

Skulle Frp ligge best an også ved inngangen til valgåret, vil de få mye hardkjør i valgkampen. Det vil både kle dem godt og være en betydelig mulighet for vekst, men det kan også gjøre at nedgangen kommer fortere, slik vi så med Sp for fire år siden.

Støres strategi overbeviser ikke

I dag er det 199 dager siden Støre gikk på talerstolen til Arbeiderpartis landsstyre og sa at partiet trengte en ny strategi for å vinne valget. 8. april startet han den lange valgkampen.

Den nye retorikken og det blankpussede budskapet skulle forankres i partiet og overbevise velgerne. I mars hadde Ap et oppsiktsvekkende lavt månedssnitt på 18,2 prosent. 9. april presenterte NRK og Aftenposten en måling med Ap på 17,1 prosent. Jada, Frp var større enn Ap som ble degradert til tredjeplass blant partiene.

Denne måneden er Frp igjen større enn Ap. Ap er heller ikke nå over 20 prosent. Budskapet om tøffere mot kriminalitet, tro mot arbeidslinja, og tydelige mot høyresiden, skulle da ha satt seg. Troen på det økonomiske vendepunktet likeså.

Hvor lenge klarer Ap å ha is i magen? Hvor lenge har de tålmodighet med Støre og en tro på at dette kan snu til en konkret, målbar vekst for partiet?

Velgerne er ikke overbevist av Støres nye strategi. Hvorfor skal da Ap være det?

Hvis klokka tikker for fort mot et valgår, kan det bli det mest sentrale spørsmålet inn i landsmøtevåren.

Skulle det mot formodning skje, vil være mer oppsiktsvekkende at det kan stilles spørsmål ved hvem som er Aps statsministerkandidat enn hvem som er det på borgerlig side.