Frp-topp anmeldes – sterke reaksjoner på deling av voldsvideo

2 hours ago 2

Videoen av en russegutt som blir slått ned på 17. mai har satt sinnene i kok hos mange.

Nå går politiet, politikere og advokater ut mot at videoen og bilder deles – noe som har ført til at de mistenkte henges ut på nett, og også vært en tilleggsbelastning for offeret.

– Det er svært opprørende å se. Jeg skjønner at folk reagerer når de ser materiale som dette, sier toppadvokaten Marius Dietrichson.

Men han advarer likevel mot delingen.

– Retten til ytringsfrihet står sterkt i Norge. Samtidig må det avveies mot personvernhensyn, som står vel så tungt i en sak som dette, hvor det også er barn involvert.

Alle de mistenkte er mindreårige.

Nå ber både politiet, politikere og advokater om at nordmenn slutter med «selvjustis» og stoler på at rettsvesenet gjør jobben sin.

Frp-topp anmeldes

Samtidig blir Frp-politikeren Jon Helgheim nå politianmeldt av en av de mistenkte voldsutøverne.

Det sier guttens advokat Alexander Gonzalo Sele til Bergensavisen.

Helgheim er blant dem som har delt et usladdet bilde fra videoen.

Han er leder av Justiskomiteen på Stortinget.

– Helgheim anmeldes fordi han publiserte dette usladdet. Han er en mann med mange følgere, så etter at videoen ble publisert, ble min klient identifisert med fullt navn og adresse. Han har opplevd trusler og rasistiske utsagn som følge av at denne videoen ble delt, sier Sele til TV 2.

Advokaten forteller at også forsvarere til de andre guttene vurderer anmeldelse.

– Det er tross alt barn det er snakk om. Dette er ikke et forsøk på å forsvare handlingen man ser i videoen, men vi mener det kan rammes av straffelovens bestemmelser at en voksen mann velger å publisere dette innlegget med viten om hva det kan føre til, fortsetter Sele.

Stor belastning

I etterkant av voldshendelsen på 17. mai har flere delt videoen, og også ansikt, navn og adresser på de involverte guttene på sosiale medier.

Russeguttens bistandsadvokat forteller at den enorme spredningen av den usladdede videoen også har vært en stor tilleggsbelastning for fornærmede.

– Den er delt uten at fornærmede har visst om det eller samtykket til det, sier hun.

En av de mistenkte guttenes adokater, Tiril Røkke, forteller at hennes klient har fått drapstrusler i dagene etterpå.

– Det er svært krevende. Han er en ung person. Adressen til hele familien er lagt ut på nett, hvor det også bor andre yngre barn. Ekstremt mange har gjort seg opp en mening før de har fått forklart seg til politiet. Det er uheldig, sier Røkke.

Vurderer anmeldelser

Politiet anser hendelsen som alvorlig, men går hardt ut mot denne typen offentlig uthenging som har skjedd de siste dagene.

– Jeg forstår at folk reagerer på det de ser i videoen. Denne volden er selvfølgelig alvorlig, men vi har mange saker som ligner på denne, som vi også behandler alvorlig, sier politiadvokat Linn Mari Søftland.

Både politiet og forsvarerne understreker at de vil vurdere å anmelde straffbare forhold i sosiale medier, som trusler og oppfordring til vold.

Søfteland forteller at de tar alle straffesaker på alvor. Det innebærer både volden som utføres i videoen fra 17. mai - og truslene som er kommet i ettertid.

– Vi synes ikke noe om at folk skal ta loven i egne hender. Det er politiets arbeid å etterforske saken, og opp til domstolen å gi en straff. Politiet må få ro til å etterforske saken, sier hun.

Kan være ulvolig

Politiet er ikke alene om å reagere på utviklingen der folk tar loven i egne hender, og henger ut mistenkte, siktede eller fornærmede på nett.

Advokat Mette Yvonne Larsen har representert flere som har fått store tilleggsbelastninger av trykk i både tradisjonelle og sosiale medier.

Hun påpeker at det i verste fall kan være ulovlig å dele sensitiv informasjon - som ansikter, navn og adresser - på parter i en straffesak, etter straffelovens §266.

Larsen har ikke sett den aktuelle videoen fra 17. mai, men uttaler seg på prinsipielt grunnlag.

– Vi ser generelt en trend de siste årene der alt skal dokumenteres. Folk bør tenke seg om før de tar video og bilder av andre som ikke samtykker til det. I hvert fall før de deler det videre offentlig, sier Larsen.

– Hva kan rettsstaten gjøre med dette?

– Folk kan bøtelegges for hensynsløs atferd - for eksempel for å henge ut mistenkte på nett. Men jeg tror først og fremst vi trenger en holdningsendring i samfunnet. Nå ser vi en uheldig utvikling der privatpersoner tar på seg jobben som politi og dommer, sier hun.

– Vi har ikke borgervern i Norge. Heldigvis. Folk må la politiet få gjøre jobben sin, og retten gå sin gang.

Fikk strafferabatt

Artisten Kamelen fikk bot i 2024 for å henge ut en overgrepstiltalt politimann.

Kripos har uttrykt bekymring for et økende antall «pedojegere» de siste årene, som driver med det de kaller «borgervernslignende atferd».

Både politiet og advokatene fraråder generelt å drive med former for privat politiarbeid.

– Å gå ut med materiale som kan være viktig i en etterforskning, kan ødelegge en fremtidig etterforskning. Det er et sterkt behov for å oppklare saker, og det er helt sikkert at det å publisere ting på Facebook ikke bidrar til oppklaring, sier advokat Marius Dietrichson.

– Materiale som er relevant for senere straffesaker, bør man være tilbakeholden med. Publisering kan være belastende for ikke bare gjerningsmennene, men også fornærmede, fortsetter han.

I 2023 fikk fire overgrepsdømte menn strafferabatt etter omfattende uthenging.

– Jeg skjønner at folk har lyst til å ytre seg når de opplever ting som er uriktig og feil. Samtidig blir det ofte en forhåndsdømming av de involverte i media. Stor spredning og uthenging i sosiale medier påvirker både de mistenkte og fornærmede, sier politiadvokat Søfteland.

Politiker delte usladdet bilde

I Justiskomiteen på Stortinget er det flere som reagerer på at Helgheim delte bildet.

Det får andre medlemmer i komiteen til å reagere sterkt.

– Det er rystende, sjokkerende og dypt problematisk. Det viser manglende forståelse for rollen, og for at rettssystemet vårt ikke fungerer sånn at vi legger ut bilder og videoer av verken gjerningspersoner eller ofre i en pågående straffesak, sier komitémedlem Julie Stuestøl (MDG).

Helgheim har kritisert politiet for å poengtere at offentlig uthenging kan bli anmeldt. Også dette mener Stuestøl er «dypt problematisk».

– Vi skal selvfølgelig hegne om ytringsfriheten, men vi må gå foran som et godt eksempel på at vi skal ta vare på helt grunnleggeende rettssikerhetsprinsipper. Den belastningen han har bidratt til å øke på de som er involvert i saken, også offeret, er leit å se, og det håper jeg han vil beklage.

Mye hets på nett

Justiskomitémedlem Farukh Qureshi (Ap) reagerer også på Helgheims innlegg.

– Først og fremst vil jeg si at det man ser på disse videoene er uakseptabelt. Samtidig går det an å ha flere tanker i hodet samtidig. Derfor må jeg også være tydelig på at det er uakseptabelt at lederen av justiskomiteen legger ut bilder som dette, sier Qureshi.

Han mener det prinsipelt er galt å legge ut bilder av mindreårige, og at rettsvesenet må få følge opp saken på riktig måte.

– Samfunnet vårt er heller ikke tjent med den generaliseringen og kollektive ansvarliggjøringen som kommer som følge av et slikt innlegg.

Qureshi trekker frem mengden hets og rasistiske kommentarer som har kommet i etterkant av at den usladdede videoen ble spredt.

– Det er svært probelamtisk både for demokratiet og samfunnslivet vårt. Jeg tror ingen er tjent med at vi opererer på den måten som Helgheim har valgt å gjøre i denne saken.

– Upassende

Advokat Mette Yvonne Larsen reagerer også kritisk når hun får høre om Helgheims Facebook-innlegg.

– Det er upassende at lederen av justiskomiteen legger ut et usladda bilde av denne videoen. Hva er poenget hans? Skal han slå politisk mynt på noe som kan være straffbart? spør hun.

Larsen understreker at justiskomiteens leder skal være et forbilde, og på mange måter representerer rettsvesenet.

– Her går han borgervernets ærend, når han bør være den voksne i rommet. Det skjer også stadig vekk at etnisk norske banker opp noen med en annen bakgrunn, så jeg forstår ikke hva slags budskap han vil frem til her, sier hun.

– Må beskytte ofre

Helgheim forklarer selv at intensjonen med innlegget aldri var at personene skulle identifiseres.

– Det er helt ok å diskutere grensen for hva som er forsvarlig bildebruk, jeg har gjort flere justeringer, fordi intensjonen var aldri identifisering av personene, men illustrering av et alvorlig samfunnsproblem.

Han er ikke overrasket over kritikken fra egne komitémedlemmer.

– Det er ingenting nytt ved at mange på venstresiden misliker meg som politiker. Det gjorde de før og det gjør de sannsynligvis nå også. Det lever jeg fint med. Det som er synd, er at de alltid er mest opptatt av hvordan vi kan beskytte kriminelle ungdommer mot konsekvensene av sine egne handlinger, i stedet for å beskytte ofre mot kriminalitet, sier han til TV 2.

– Jeg beskriver et problem med at svært mange unge nordmenn har opplevd å bli angrepet og ranet av av ungdomsgjenger med innvandrerbakgrunn. Dette må vi ta tak i og jeg har etterlyst at innvandrermiljøene selv tar et oppgjør med det.

Read Entire Article