Frp går tilbake på jobbtall

17 hours ago 1



Sylvi Listhaug (Frp) har sagt at nesten ni av ti nye jobber det siste året, kom i offentlig sektor. Nå erkjenner partiet at tallene ikke var kvalitetssikret godt nok.

 Ole Berg-Rusten / NTBDUELL: Sylvi Listhaug (Frp) og Jonas Gahr Støre (Ap) møttes til statsministerduell i NRKs Politisk Kvarter tirsdag morgen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Oppdatert onsdag 6. august kl. 10:53
  • Hvem hadde rett? Sylvi Listhaug (Frp) som sa at ni av ti nye jobber kom i offentlig sektor? Eller Jonas Gahr Støre (Ap) som uttalte av seks av ti jobber var skapt i privat sektor?
  • Frp brukte data fra Finans Norge, som nå har trukket sin statistikk.
  • Aps tall for privat sektor inkluderte jobbveksten i «offentlig eide foretak» som Equinor og Telenor.

– Nesten ni av ti arbeidsplasser som er skapt i det siste året, er skapt i offentlig sektor, sa Listhaug i en duell med statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre i Oslo i forrige uke.

– Etter nesten fire år i regjering (...) hvor bare rundt 14 prosent av jobbveksten det siste året har kommet i privat sektor, bør statsministeren virkelig se seg selv i speilet. Støre-regjeringen er den mest næringsfiendtlige i moderne tid, utdypet hun overfor Aftenposten.

Mer forvirring

Frp oppgir at de har basert seg på jobbskapertall fra Finans Norge, som igjen har hentet ut tall fra SSBs nasjonalregnskap.

Men nå har Finans Norge avpublisert sine artikler om denne statistikken:

– Vi kom til at vår statistikk skapte mer forvirring enn oppklaring, sier Tom Staavi, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge, til VG.

Forvirringen handlet blant annet om hvordan Finans Norge fordelte bransjer mellom privat og offentlig sektor: Bransjer som helse og undervisning ble regnet som offentlige jobber fordi de i hovedsak er finansiert av skattebetalernes penger.

Staavi sier at meningen var å lage en norsk versjon av månedens viktigste tall:

– I USA blir tallet for jobbskaping omtalt som månedens viktigste tall. Vi fant ikke noe tilsvarende i Norge, og ønsket derfor å lage vår egen statistikk, basert på tall fra SSB. Nå har vi satt dette på pause og snakker både NHO og med SSB om hvordan dette skal føres videre, sier Staavi.

Les også: Les også: Trump sparker sjefen for amerikansk arbeidslivsstatistikk etter svake jobbtall

Metodefeil

Frp erkjenner nå at tallene de opererte med, ikke var kvalitetssikret internt:

– Vi har brukt tallene fra Finans Norge i god tro, og om det skulle være metodefeil i disse må Finans Norge svare for det, skriver Frps nestleder Hans Andreas Limi i en epost til VG.

Han opplyser at partiet nå har hentet ut tall direkte fra SSBs statistikkbank:

– De viser at over halvparten av sysselsettingsveksten har kommet i offentlig sektor. Altså en del lavere enn hva tallene fra Finans Norge viser. Samtidig viser også SSBs foretrukne tabell at veksten i privat sektor er svært lav med bare 34 prosent av den samlede jobbveksten de siste fire kvartalene, og at privat sektor har under halvparten så stor vekst i prosent som offentlig sektor de fire siste kvartalene, skriver Limi.

 Ole Berg-Rusten / NTBFoto: Ole Berg-Rusten / NTB

SSB: Statsforvaltningen vokste mest

VG tok kontakt med seniorrådgiver Christoffer Berge i SSB, som jobber med statistikk over sysselsetting.

SSB henter ut sine tall fra Nav’s AA-register (arbeidstagere og arbeidsgivere) som registrerer alle arbeidsforhold i Norge. Statistikken publiseres en gang i året, basert på tall ved årsskiftet.

Berge opplyser at statsforvaltningen hadde den sterkeste sysselsettingsveksten fra 4. kvartal 2023 til 4. kvartal 2024. I staten økte antall sysselsatte med 1,2 prosent.

Omlag samme andel

– Men to tredeler av alle norske arbeidstagere jobber i privat sektor. I absolutte tall økte antallet sysselsatte noe mer i privat sektor, selv om veksten i prosent var større i statsforvaltningen, sier Berge til VG.

Han sier at offentlig og privat andel av sysselsettingen har over tid vært noenlunde like. De siste ni årene har andelen sysselsatte som jobber i privat sektor, variert mellom 67,9 og 68,7 prosent.

– I det store bildet er andelene nokså stabile. Men sysselsettingsveksten var sterkere i tiden etter corona-utbruddet, sier han.

Bakgrunnstallene som SSB har delt med VG, viser at antallet sysselsatte i Norge økte med 18 010 personer fra 2023 til 2024.

Økningen fordeler seg slik mellom sektorene:

  • 3936 (22 prosent) flere sysselsatte i statlig administrasjon.
  • 4297 (24 prosent) flere i kommunal forvaltning.
  • 358 (2 prosent) flere i fylkeskommunal forvaltning.
  • 2778 (15 prosent) flere i offentlig eide foretak.
  • 6641 (37 prosent) flere sysselsatte i privat sektor.

Støre: Seks av ti i privat sektor

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har sagt i debatter med Høyre og Frp, at seks av ti nye jobber det siste året er skapt i privat sektor.

VG har bedt Statsministerens kontor om en forklaring på hvorfor dette avviker fra SSBs råtall.

– Disse tallene (offentlig eide foretak) inneholder selskaper som Equinor og Telenor, som SSB også selv inkluderer i sin omtale av «privat sektor». Dette er, ifølge SSB, en vanlig måte å gruppere privat versus offentlig sektor på, skriver statssekretær Kristoffer Thoner (Ap) i en epost til VG.

Når man regner inn offentlig eide foretak, stod «privat sektor» for 52 prosent av jobbveksten fra 2023 til 2024.

– Når vi ser på de siste tallene vi har tilgjengelig, perioden fra 1. kvartal 2024 til 1.kvartal 2025, stod privat sektor for 57 prosent av jobbveksten. Avrundet er det korrekt at seks av ti nye jobber det siste året er skapt i privat sektor, skriver Thoner.

Read Entire Article