Frode (12) sin identitet kan ha vært en brikke under den kalde krigen

1 day ago 8



I fjor høst fortalte «Åsted Norge» historien om Frode Fahle Ljøen som forsvant sporløst mens han var på ferie på Hellesylt i 1974.

Siden 12-åringen gikk ut døra hos besteforeldrene, har forsvinningen vært et mysterium i over 50 år.

I 2023 dukket et immigrasjonskort fra Brasil opp med Frodes navn. Kortet var stemplet i storbyen São Paulo i februar 1977 – nesten tre år etter at Frode forsvant.

50 år etter forsvinningen, var dette det første håndfaste sporet.

Til tross for en rekke søk i Brasil og brasilianske arkiver, viste det seg imidlertid vanskelig å finne andre spor etter Frode i det gedigne landet.

Dermed er det også vanskelig å fastslå om det var Frode selv som har reist til Brasil eller om det er noen som har brukt hans identitet da immigrasjonskortet ble opprettet.

Ny teori

Etter at «Åsted Norge» i fjor høst undersøkte saken, kom det inn en rekke tips og teorier.

Spesielt én skilte seg ut.

Tipset kommer fra en ekspert på den kalde krigen og etterretningstjenestene under den perioden.

Teorien går ut på at utenlandske etterretningstjenester kan ha brukt Frodes identitet i Brasil i et forsøk på å skape en falsk identitet for en hemmelig agent.

Frode forsvant nemlig i en tid hvor mange land, og særlig Sovjetunionen og Øst-Tyskland, bedrev massiv informasjonsinnhenting og spionasje både i inn- og utland.

– Det var perioder hvor det skjedde veldig mye. Tilliten mellom øst og vest var veldig dårlig. Sovjetunionen, spesielt med Russland i spissen, investerte veldig mye i etterretning, sier Odd Berner Malme. 

Han er tidligere assisterende politidirektør og jobbet på 70-tallet som spaner i POT, det som i dag er kjent som PST. 

Stjal barns identiteter

Mange husker Treholt-saken eller den litt mindre kjente historien om Gunvor Galtung Haavik her hjemme i Norge. Dette var spioner som var vervet av Sovjet, og som i all hemmelighet overleverte informasjon om Norge til andre land. Disse levde under sitt eget navn og levde tilsynelatende helt vanlige liv.

Malme og kollegaene i POT avslørte Haavik etter lang tids spaning.

– Vi brukte gammeldagse metoder med spaning og observasjon for å avsløre det. Det var en god sak for oss, sier Malme. 

Men det fantes også en type spioner som levde under et dypere dekke. Såkalte «illegalister». Disse levde under falsk identitet og var gjerne utplassert i samfunnet uten at noen fattet mistanke om at de var annet enn vanlige borgere.

De falske identitetene ble gjerne stjålet fra døde barn. 

– Det er mange KGB-offiserer som har gått på kirkegårder og lett i kirkebøker for å finne navn som ble sendt hjem til Sovjet for at de skulle bygges opp som identitet på illegale som var tenkt utplassert, sier Malme.

 Espen Storsve
SPANER: Tidligere polititopp Odd Berner Malme jobbet som spaner i POT, det som i dag er kjent som PST, på 70-tallet. Foto: Espen Storsve

Vi trenger ikke gå langt tilbake i tid for å finne et eksempel fra Norge. I 2022 ble en brasiliansk gjesteforsker ved Universitetet i Tromsø pågrepet mistenkt for spionasje. Nærmere undersøkelser viste at gjesteforskeren slett ikke var brasilianer, men en russer som het Mikhail Mikusjin.

Før han ble ført for retten i Norge, ble han del av en stor utveksling med Russland.

– Dette viser at det er gjort en jobb i Brasil med å skaffe identiteter, sier Malme.

Om det kan være samme årsak til at Frodes navn dukket opp i Brasil, er det vanskelig å konkludere med, ifølge Malme.

– Det er hvert fall oppsiktsvekkende at navnet hans dukker opp på et immigrasjonskort i Brasil. Det er lite trolig at Frode selv har banket på døra i Brasil. Så det må være andre som har stått for det. Men hvem det er, synes jeg det er for lite opplysninger til å konkludere med. 

– Blant det mest hemmelige

På universitetet i Helsinki i Finland møter vi en av de fremste ekspertene på KGB og den kalde krigen, Kimmo Rentola.

Han har i årevis studert KGB og har flere ganger besøkt arkivet deres i Moskva. Selv om KGB hadde stått bak immigrasjonskortet i Brasil med Frodes navn, ville det være vanskelig å finne spor etter det.

 Henning Husøy
EKSPERT: Kimmo Rentola er ekspert på KGB og den kalde krigen. Foto: Henning Husøy

– Hvis de hadde stått bak, ville det definitivt befinne seg dokumentasjon i KGBs arkiver. Men det ville ikke være mulig for oss å finne. De viser det ikke frem, og dette var blant det mest hemmelige de hadde, sier Rentola.

Derfor kan han kun si noe om sannsynligheten for at etterretningstjenestene kan stå bak immigrasjonskortet.

– Det er mulig at de har gjort forberedelser for en operasjon, men at identiteten aldri ble brukt. Det er ikke mulig å konkludere. Det kan også være kriminelle som har trengt en identitet. Noe har hvert fall vært på gang, sier Rentola, og legger til:

– Det er ikke mulig å si noe mer enn at det er en mulighet for at det er dette som har skjedd.

– Slurvete

I tillegg til KGB i Russland, hadde også Stasi i Øst-Tyskland et stort etterretningsapparat. I deres gamle hovedkvarter i Berlin møter vi Douglas Selvage. Også han en av verdens fremste eksperter på feltet.

Selvage har også sett nærmere på immigrasjonskortet i Brasil. 

– En historiker liker aldri å si at de er helt sikre på noe, men jeg tror det er usannsynlig at etterretningstjenestene i Sovjet sto bak immigrasjonskortet, sier Selvage. 

 Henning Husøy
FLERE TEORIER: Jørn Lier Horst (t.v.) sammen med Douglas Selvage i Stasi sine arkiver i Berlin. Foto: Henning Husøy

Han trekker særlig fram Frodes unge alder og feil på detaljer ved Frodes navn. På kortet står det Frode Fahle Ljøen, mens i folkeregisteret heter han Frode Fahle Michaelsen. Ljøen var stefarens navn. Selvage mener dette er en feil som var utypisk for etterretningstjenestene. 

– Det hadde vært veldig slurvete og de ville fått problemer hvis de gjorde slike feil. De ønsket kun å bruke offisiell informasjon, som fødselsattester, sier Selvage. 

Han påpeker også at uansett om det hadde vært etterretningstjenestene som sto bak, ville det vært lite trolig å finne noe i Stasi sine arkiver. 

– Jeg kan uansett tenke på andre forklaringer som er mer sannsynlige her. For eksempel en ung gutt som har rømt hjemmefra og plukker opp en identitet han får bruk for. Eller at det er kriminelle involvert i et identitetstyveri, sier Selvage. 

Read Entire Article