«Fred må bli en del av oss alle»

Denne appellen ble holdt av prost Geir Ola Tveit under 1. mai-feiringen på Byremo. Arrangørene der har ønsket den publisert som leserinnlegg, noe de har fått innvilget. Manuset er her gjengitt som det ble fremført under markeringen.

Tusen takk for invitasjonen til å holde appell. Dette er en ny sjanger for meg. Tidligere har jeg talt på 1. mai gudstjeneste – en flott dag i kirkeåret – men appell er noe nytt.

Der jeg jobber sier vi: Kjære menighet. Her heter det: Kamerater! Gratulerer med dagen.

Dere har jo invitert en prest, og jeg vil begynne med å snakke om profeter. Det er en utdødd yrkesgruppe, og det var en forferdelig jobb. Profetene fikk i oppdrag av Gud å tale folket til rette når de vendte om til avguder, og tale kongen til rette når han drev uforstandig politikk. Gud hadde sterke meninger om politikk.

Profetene lykkes sjelden. Natan og Jona var de eneste som lykkes. De andre ble overhørt. Hverken folket eller kongen brydde seg om det de sa.

I våre dager er det flere forferdelige kriger som pågår. De fleste av dem hører vi sjelden noe om, men de er like forferdelig for det.

Noen krigførere påstår at de fører en hellig krig. De tror at det er Guds vilje at de skal knuse fienden.

Det finnes ikke hellig krig. Det er freden som er hellig. Jeg tror det faller mange tårer på Guds kinn når Gud blir misbrukt av mennesker som vil ha makt og kontroll.

Hva vil Gud? Profeten Jesaja sier det slik om Guds vilje: De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Altså gjøre krigsmateriell om til landbruksredskap. Det er Guds vilje. Gud har fortsatt meninger om politikk.

Hvorfor er noen statsledere så onde at de starter krig? De vil selvfølgelig ha mer makt. Noen vil også skaffe seg større rikdom. Og dessverre: Noen av dem er redde. De frykter for hva andre land kan finne på. «Det er best at vi tar kontroll over de andre, så har vi ingen ting å frykte.»

Det er en forferdelig tanke. Ethvert land må være suverent. Hvis vi er redde for hva andre nasjoner finner på, da må vi ikke angripe, men ha et sterkt forsvar. Dessverre må vi det. Det er så mye annet nyttig vi kunne brukt fellesskapets midler på, for å skape et bedre liv for mennesker som strever, og så må vi bruke pengene på øvelsestillegg og ammunisjon. Det er fryktelig dumt at det er slik.

Flere av de mektige mennene i vår verden – og det er mannfolk det handler om – burde få besøk av en profet. Men jeg vet ikke om det hjelper. Kongene hørte ikke på profetene for 3.000 år siden. Dagens statsledere vil nok ikke høre på dem heller.

Hvordan skal vi da skape fred? Å sende profeter fører neppe fram. Hva må skje da? Jo, fred må skapes. Fred må bli en del av oss alle. Det er akkurat som demokratiet: Det må grunnfestes i hvert menneske. Dette må alle gode krefter stå sammen om. Kirka og arbeiderbevegelsen er blant de fremste.

Når fred og demokrati er grunnfestet i folket, vil folket velge ledere som kjempe for det samme.

I bunnen handler freden om menneskeverdet. Alle vil leve i frihet, alle vil bestemme selv i sitt land. Slik er det på nasjonalt plan. Slik er det også på individplan. Ingen har lyst til å bli kontrollert. Vi vil ta våre valg selv. Så lenge jeg lever mitt liv uten at det er til belastning for mine medmennesker, så skal jeg få lov til det.

Barn må oppdras og bli fortalt hva som er viktige verdier. Så blir de voksne og må ta sine egne valg. Å fortelle voksne mennesker hvordan de skal leve livene sine, det er sjelden heldig.

Jeg har mine verdier og lever mitt liv. Du har dine verdier og lever ditt liv. Når noen kommer utenfra og vil styre over mitt liv, da føler jeg meg mindreverdig. Det handler om menneskeverdet.

Profetene fortalte folket og kongene at de var på gale veier. Ingen hørte på dem.

Det vi kan gjøre, er å holde fram de viktige verdiene i samfunnet: Fred, frihet, demokrati, rettferdighet, fellesskap, menneskeverd. Norge er et veldig rikt land. Disse verdiene er det mest verdifulle. La oss aldri bli trøtte av å snakke om det. Det må bli en del av hver og en. Det kan skape det gode liv for menneskene og for nasjonene.

Geir Ola Tveit,

prost i Lister og Mandal prosti