Fra lidelse og blodslit til påskeegg fulle av snop i solveggen

Dagens påskefeiring står i stor kontrast til påska før i tiden.

Helt fram til 1900-tallet var det nemlig langt tøffere å feire påske i Norge. Da handlet høytiden mest om religion. Da skulle man både feire og lide med Jesus.

Men etter hvert som religion har fått mindre innflytelse i det norske samfunnet, har også kosen fått større plass.

I dag forbinder mange påska med quiz og en god krimbok gjerne på påskefjellet.

Folk drikker Solo og gafler i seg kvikk lunsj og appelsiner.

Kanskje har noen pynta huset med malte egg, kyllinger og gule gardiner. For gul er liksom påskens farge, men hvorfor?

Og hvorfor leter barna etter påskeegg som påskeharen har gjemt?Tradisjonene våre har alltid vært i utvikling.

Eldgamle ritual

Selv om påsken er den viktigste og eldste høytiden innenfor kristendommen, stammer flere av tradisjonene nemlig fra førkristen tid, jødedommen og katolismen.

Før kristendommen tok form hadde nemlig romerriket allerede en veletablert rituell feiring av våren som kom tilbake med nytt liv, avlinger og vekst.

Dette temaet ble videreført i det kristne påskebudskapet om Jesu død og oppstandelse.

Døpte og kastrerte dyr på skjærtorsdag

Skjærtorsdag betyr egentlig renselsdag. Denne dagen vasket Jesus disiplenes føtter under det siste måltidet.

Ordet skjærtorsdag kommer av det norrøne ordet skíra, som betyr å rense.

Men det gammelnorske ordet kan også bety å døpe, ifølge førsteamanuensis i kulturhistorie Herleik Baklid.

– Flere døpte noen av husdyra og ga dem navn på skjærtorsdag. Men så har ordet også blitt oppfattet som å skjære og det ble dermed forstått som å kastrere.

Særlig i Telemark og Setesdal var det vanlig å kastrere husdyrene på skjærtorsdag.

Blodslit på langfredag

I kristendommen blir Jesus hengt på korset langfredag. Dagen har fått navnet langfredag fordi den var lidelsesfull.

Og slik skulle den også være for folk flest. For helt inn på 1900-tallet handlet påsken vår mye om lidelse

– Da skulle man jobbe med noe tungt, ufyselig og slitsomt. Tradisjonen har røtter tilbake til middelalderen på 1200-tallet, sier Baklid.

Tradisjonen ble så reformert gjennom kirkelige skrifter.

– Langfredag ble en helligdag i 1685. Da fortsatte folk å jobbe fordi de ville lide med Jesus. Det kunne være at de skulle gå med tømmerstokk på skuldra og med sand i skoa til blodgauva stod, sier Baklid.

Man skulle lide med Jesus. Det er en utdødd tradisjon i Norge, men på Filippinene er det fortsatt flere som lar seg nagles til korset.

– I Nord-Norge skulle kvinnene vaske håret i kaldt vann før de skulle greie det med en messingkam som reiv. For det skulle være plagsomt.

Også maten skulle minne om lidelsen Jesus opplevde langfredag.

Blodpudding og risvelling var symboler på korsfestelsen og piskingen av Jesus.

Men det var ikke alt som skulle være hardt og vondt.

Feirer med egg

I påsken skal man også feire Jesu oppstandelse. Det ble blant annet gjort med mat.

Særlig egget hadde en sentral posisjon under feiringen. Og det har en naturlig forklaring.

I gamle dager var det mørkt i hønsehuset i vinterhalvåret. Høna hadde en aldri så liten vinterferie og verpet ikke egg i den mørke årstiden.

Det var først når dagene ble lysere og lengre, at høna begynte å verpe igjen.

– Egget symboliserer nytt liv og gjenfødelse, som går rett inn i påsketradisjonen, forklarer konservator Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum.

Under den katolske fasten blir egget velsignet påskeaften og spist påskemorgen.

Men det var ikke før etter andre verdenskrig at nordmenn flest begynte å spise egg i påska. Etter hvert ble det også vanlig å gi de bort.

Hvorfor gir vi hverandre påskeegg?

Påskeegget slik vi kjenner det i dag med godteri har en lang historie.

Tradisjonen er eldgammel og har utviklet seg over flere hundre år.

I den ortodokse påsken males eggene røde og skal symbolisere Jesu blod og gjenfødelse. Eggene blir så delt ut til familiemedlemmer og venner første påskedag.

I Russland bestemte de russiske tsarene mellom 1885 og 1917 seg for å ta tradisjonen et skritt videre.

De russiske keiserne ga nemlig Fabergéegg i gave til sine ektefeller på påskemorgen. Og det var ikke hvilke som helst egg.

– Det var ekstremt kostbare ting den gang og selges til vanvittige priser i dag. Det ble laget 57 slike egg som inneholdt små gaver, forteller Risåsen.

Påskeharen kommer med egg

Historien om påskeharen som legger egg stammer fra gresk mytologi, men ble også tatt opp som en tradisjon i Tyskland på 1600-tallet.

– Tidligere trodde tyske bønder at haren la egg fordi de ikke så at haren fødte. De så bare harer som spratt ut av kratt. Da de så inn i krattet, fant de ofte fuglereir med egg. De la to og to sammen og trodde derfor at haren la egg.

Derfor pynter vi med gåsunger

Gåsungene som dras inn og settes i vaser, skal symbolisere palmene som ble lagt ned for Jesus da han ankom Jerusalem.

– I Norge er det lite palmer å plukke. Derfor plukket man gåsunger som erstatning for palmene. Derfor ble det kalt palm eller pælm enkelte steder i landet, sier Risåsen og legger til:

– Gåsungene er også noe av det første som blomstrer når våren kommer. Slik er også den et vitnemål om nytt liv og oppstandelse.

Hva er greia med den gule fargen?

Det er flere forklaringer på hvorfor gult har blitt en så populær farge i påska.

Både nyklekkede kyllinger og eggeplommen er begge gule.

– Noen hevder at gul assosieres med solen som gir livsglede og kraft. I forlengelsen av dette kan trolig gulfargen symbolisere oppstandelse og livgivelse, forklarer Baklid.