Fra gigantiske raketter til løpesko – derfor er romfart viktig for deg

– De fleste er ikke klar over romfartens rolle i utviklingen av teknologien som har bidratt til fremskritt i folks hverdag, sier Tonje Nanette Arnesen.

– Det handler ikke bare om kule ting som satellitter og raketter. Det gjøres banebrytende arbeid som gjør hverdagen til deg og meg mer forutsigbar, tryggere, lettere og mer effektiv.

Arnesen er forskningsleder for romvirksomhet ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Mange har i de siste dagene rettet blikket mot Andøya i Nordland. Der står en gigantisk rakett klar for oppskyting en eller annen gang i løpet av den nærmeste måneden.

Oppskytingen av «Spectrum 2» blir omtalt som «avgjørende for Europas sikkerhet og infrastruktur.»

Tonje Nanette Arnesen ved FFI følger spent med.

For romteknologi og vellykkede oppskytinger fra Norge er viktig av flere grunner.

Forteller oss hvor vi er

Arnesen nevner blant annet GNSS-teknologien.

Den bidrar blant annet til presis navigasjon og tidsberegninger. En teknologi som blant annet er viktig for redningstjenester, biler, fly, jernbane og skip.

– Satellittkommunikasjon gir god dekning også i avsidesliggende områder. Dette er blant annet viktig i nødkommunikasjon til skip, fiskebåter og fly. Men det bidrar også med noe så enkelt som TV- og internettilgang, for eksempel på sjøen og i fly, sier Arnesen.

Videre kan bilder fra overvåkningssatellitter gjøre hverdagen vår tryggere.

– De overvåker ting som havnivå, temperatur, oljeutslipp og iskanten. Ved hjelp av slike satellitter blir det enklere å varsle om, og bidra med situasjonsforståelse, i forbindelse med katastrofer som flom, jordskjelv og andre katastrofer.

I klær og hus

Direktoratet for romvirksomhet har laget en oversikt over andre deler av hverdagen vår som har dratt nytte av romteknologi.

For eksempel er isolasjonen i husene våre laget av det samme materialet som brukes til å isolere frysekamre på romferger.

Materialer som gjør at klær puster, ble opprinnelig utviklet til romdrakter.

Det samme gjelder en del av materialene som brukes i løpeskoene våre.

Faktisk var det den tidligere NASA-ingeniøren Marion Franklyn Rudy som utviklet den første støtdempingen for Nike.

Teknologien vi bruker hver dag

Romfart står også bak utviklingen av batteriteknologien som brukes i støvsugeren og drillen din, skriver Direktoratet for romvirksomhet.

Dagens mobiltelefoner bruker kamerateknologien fra romfart.

Ripefritt og UV-beskyttende glass til briller og solbriller, og frysetørket mat, resultater av romfartsteknologi.

Det samme gjelder lette og supersterke metaller, som for eksempel brukes i golfklubber, tennisracketer og terrengsykler.

Redder liv

Romfart har også bidratt til utviklingen av den infrarøde teknologien som brukes i øretermometre.

Små, kunstige hjertepumper for pasienter med hjertesykdom ble utviklet fra teknologi som pumpet drivstoff i romfergene.

Mens pumper som brukes til å pumpe insulin inn i folk med diabetes, stammer fra teknologi som opprinnelig er ment for satellitter, skriver Direktoratet for romvirksomhet.

Romteknologien har også bidratt til utviklingen av proteser.

• Nasa har også oversikt over en mengde større prosjekter som er resultater av romforskning. Alt fra jordbruksprosjekter, til forsvar og beredskap.

Penger å tjene

– Norsk romindustri eksporterer for mer enn 11 milliarder i året, forteller Tonje Nanette Arnesen ved FFI.

Mange av de involverte på Andøya snakker om viktigheten med å klare å gjennomføre vellykkede oppskytinger fra Norge.

Tyske Isar Aerospace planlegger flere oppskytinger fra Andøya bare i år.

Også USA ønsker å benytte seg av anlegget på Andøya.

Tonje Nanette Arnesen tror det kan bli svært lønnsomt, dersom de lykkes.

– Utviklingen går i retning av mindre satellitter som er billige å lage og billige å skyte opp. Markedet inkluderer også økt bruk av satellitter hos norske myndigheter, i næringslivet og til forskning, sier hun.

Arnesen tror også på økt tilstedeværelse av mennesker i rommet fremover.

– Det vil kreve forsyninger, produksjon, drift og vedlikehold av infrastruktur i rommet, og en økonomisk vekst større enn noen gang, sier hun.

– Europa må henge med, og det må vi i Norge også.

Norske myndigheter har også satt seg mål om å utvikle flere sider av romfarten. Fra satellittbygging og oppskyting til egne romoperasjoner.

– Norge er i ferd med å bli en fullverdig romnasjon​. Og Andøya blir et viktig ledd verdikjeden for norsk romvirksomhet​, sier Arnesen.

Viktig å stå på egne bein

– Usikkerhet i internasjonal utvikling gjør det mer nødvendig enn før å skyte opp norske satellitter for å ha en viss egenevne. Andøya Spaceport vil gjøre det enklere, fordi tilgangen til rommet blir lettere, sier Tonje Nanette Arnesen hos FFI.

– Hvis de får til dette, har Europa en egen fungerende utskytningsbase. Det er mange som mener det er veldig viktig i dagens sikkerhetspolitiske klima

Hallvard Sandberg

romfarts-journalist i NRK

Europa er inne på samme tankegang. Norge er blant annet med i et europeisk samarbeid, ESA.

Det jobbes også med oppskytinger fra både Sverige og Storbritannia. Mens Tyskland skal investere drøye 400 milliarder kroner i romfart frem til 2030.

Arnesen peker videre på internasjonal rivalisering om makt, naturressurser og teknologi.

Russland, USA, India og Kina har alle velutviklet teknologi som gjør det mulig for dem å skyte både rimelige, samt mer avanserte satellitter opp i verdensrommet.

– Stormakter, Nato, og nå også småstater, anser rommet som et viktig domene for forsvar og sikkerhet. Overvåkings- og etterretningssatellitter er blitt uunnværlige. Det samme gjelder kommunikasjons- og navigasjonssatellitter, sier Tonje Nanette Arnesen.

Ketil Olsen er daglig leder for Andøya Space. Også han understreker viktigheten med at Norge og Europa står på egne bein i romkappløpet.

– Per nå henger Europa etter i utviklingen, sammenlignet med både USA og Kina. Begge de to sistnevnte har flere oppskytninger per måned enn Europa har over et helt år, sier Olsen.

– Dette gjør oss sårbare og avhengige av dem. Det siste års politiske uro har vist at Europa trenger uavhengig tilgang til rommet. Det moderne samfunn er avhengig av romteknologi for å gå rundt. Det er snakk om både sikkerhet, kommunikasjon, navigasjon og forskning.