Fosterhjem reddet meg

Privat

Hvorfor antar mange at jeg har hatt en forferdelig oppvekst?

Søndag 16. mars kl. 08:30

<-Av: DINA SØVIK MIDTHUN

Student

Da jeg var seks måneder gammel, flyttet jeg til et fosterhjem.

Å være fosterbarn er ikke noe jeg skammer meg over. Det er en del av hvem jeg er.

Likevel har jeg møtt folk som ser annerledes på meg når de får vite det.

Flere antar jeg har hatt en forferdelig oppvekst, selv om det ikke stemmer i det hele tatt.

Jeg var heldig.

Jeg fikk den fineste familien man kunne ønske seg.

Jeg har møtt folk som omtaler oss fosterbarn som «problembarn».

Andre skal fortelle om hvordan «foreldre aldri kan bli like glad i barn som ikke er biologiske».

Sånne holdninger skader oss.

De gir oss en følelse av at vi aldri vil være helt som andre.

De siste årene har det dessverre blitt vanskeligere å finne rause, omsorgsfulle og tålmodige fosterfamilier som vil gjøre en forskjell.

Mange barn står i kø og venter på en familie å flytte til.

Kanskje det handler om nettopp fordommer?

Dina sammen med fostermor. Foto: Privat

Media forteller ofte de mest dramatiske historiene om oss fosterbarn.

Alt fra barn som har vært gjennom beredskapshjem, institusjon, har rusproblemer eller rømmer hjemmefra.

Dette kan skremme fremtidige fosterforeldre.

Men grunnene til at vi blir fosterbarn varierer.

Mamma var 19 år med rusproblemer da jeg ble født. Men det betyr ikke at jeg automatisk fikk traumer for livet.

Mamma valgte selv hvem jeg skulle flytte til, og hun visste det ville bli perfekt siden hun kjente mine fosterforeldre fra før av.

Noen har opplevd vonde ting, ja, men andre har bare hatt foreldre som ikke klarte å ta vare på dem.

Det betyr ikke at vi alle kommer med en blytung ryggsekk av problemer.

Foto: Privat

Vi er ikke en homogen gruppe med de samme erfaringene. Vi er ikke alle i fare for å bli «problembarn».

Vi er bare barn og unge som trenger et nytt hjem, en ny sjanse. En fremtid med drømmer, kjærlighet og familie.

Derfor må vi gjøre det tydelig at fosterbarn ikke er dømt til et vanskelig liv.

Da trenger vi at flere ønsker å være fosterforeldre, så vi unngår at barn går rundt og venter på et hjem i årevis - eller blir flyttet fra familie til familie.

Sannheten er at du kan endre et helt liv:

Takket være fosterfamilien min har jeg fått muligheter jeg aldri kunne sett for meg.