Først i verden: De fanger klimagass fra bæsjen vår

Den kommer tre ganger i uka til Asker utenfor Oslo.

Tankbilen skal fylles med noe det er for mye av i atmosfæren, og tømme det et sted der det aldri kommer ut igjen.

– Nå fylles jo denne bilen med CO₂, forklarer Kaja Voss.

Hun er daglig leder i Inherit Carbon Solutions.

For fire år siden startet hun selskapet som skal tjene penger på å fjerne CO₂ fra lufta rundt oss og lagre den.

CO₂ er, som du vet, det som slipper ut av Farris-flaska når du åpner den.

Og som kalles klimagass når vi brenner kull, olje og gass.

Men ikke bare da.

Starter med dritt

Vi må langt under jorda i Slemmestad i Asker for å forklare prosessen.

Den begynner med din og min avføring.

VEAS renser avløpsvann fra 800.000 innbyggere i Oslo, Asker og Bærum.

– Avløpsvannet består av overflatevann, og det består også av kloakk fra dusjer og toaletter, forklarer Jan Milton Berge.

Han er daglig leder i HoopCO2 – et datterselskap av VEAS som eies av Oslo, Asker og Bærum kommuner.

Han viser oss anlegget som ble åpnet for 40 år siden for å redde Oslofjorden fra overgjødsling.

Renseanlegget fjerner både nitrogen og organisk materiale.

– Vi renser det som skal til fjorden, og så tar vi vare på det som kan brukes igjen, forklarer Berge.

Kloakkslammet som skilles ut kan minne litt om kumøkk.

Biogass til busser og lastebiler

I utgangspunktet slipper slammet ut store mengder metangass når det råtner.

Men i 1992 begynte VEAS å lage miljøvennlig biogass av slammet.

I dag produserer de nok biogass hvert år til å drive 150 busser eller lastebiler.

Det er veldig bra for klimaet.

– Det er utslippsfritt, og det kommer fra avløpsvann, sier Berge.

Men helt utslippsfri er ikke biogassen.

For i prosessen med å lage biogass blir det dannet store mengder CO₂.

Før ble den sluppet rett ut i lufta og bidro til klimaendringer.

– Nå blir den fanget, sier Jan Milton Berge fornøyd.

Globalt potensial

Verden over produseres det mye biogass basert på metan fra avløpsvann, husdyrgjødsel og avfallsfyllinger. Disse biogassanleggene slipper ut en milliard tonn CO₂ i året, så potensialet globalt er stort, sier Kaja Voss.

Anlegget i Asker er det første i verden som både fanger og lagrer CO₂ fra biogassproduksjon, ifølge gründeren.

– Hvordan kjennes det?

– Det kjennes fantastisk. Vi har jobbet med dette i fire år, og nå er det en realitet.

Kutter utslipp

Ved de store tårnene ved siden av biogassanlegget står en container og bråker infernalsk.

Her blir CO₂-en som er fanget presset sammen. Etterpå blir den kjølt ned slik at den blir flytende.

– Det er det som gjør at den kan fraktes effektivt, sier Berge.

Hvert år skal det fanges 7000 tonn CO₂ ved anlegget.

Det blir som å kutte utslippet fra 4000–5000 dieselbiler på et år.

Spørsmålet er hvorfor det blir investert såpass mye penger i et relativt lite anlegg.

– Vi må begynne et sted. Dette er jo et «showcase» for verden. Og det må jo komme mange flere slike anlegg rundt i verden om vi skal ha noen som har sjanse til å begrense global oppvarming, sier Kaja Voss.

Tech-gigant på kundelista

Bygging av fangstanlegget, frakt og lagring av CO₂ er dyrt. Likevel mener Kaja Voss at de kan tjene penger på dette.

– Nå er vi så heldige å ha å gjøre med en CO₂ som er veldig høykonsentrert. Så den er veldig enkel å fange, sier Voss.

De som betaler er selskaper som ønsker å kompensere for egne utslipp til å betale for fjerning og lagring av CO₂ fra atmosfæren.

Inherit har selskaper som DNV og Nordea på kundelista. Og noen som er enda mye større.

– Hovedkunden til dette prosjektet er Microsoft. Det er faktisk den største kunden for nettopp det å fjerne CO₂ fra atmosfæren globalt i dag, sier Kaja Voss.

Equinor ser muligheter

Også oljegiganten Equinor ser muligheter i karbonfangst og lagring. De har gått inn med millionbeløp i Inherit Carbon Solutions.

– Inherit har en modell som er lønnsom allerede i dag. Så selv om de nå starter smått, så har de et konsept som kan skaleres og derfor kan bli virkelig relevant for oss i framtida, sier Siri Hoven som er investeringsdirektør i Equinor Ventures.

Equinor har også interesser i den andre enden, som medeier i det store anlegget Northern Lights der CO₂ herfra og fra andre karbonfangstanlegg i Europa er tenkt lagret.

Må både kutte og fjerne

Ifølge FNs klimapanel må vi ikke bare kutte utslipp av klimagasser, vi må ta CO₂ ut av atmosfæren for å unngå galopperende klimaendringer.

Når tankbilen med flytende CO₂ ruller ut fra fangstanlegget i Asker, kjører den på utslippsfri biogass istedenfor diesel.

Og i tanken er det 30 tonn flytende CO₂ som ellers ville ha havnet i atmosfæren.

– Når det organiske materialet brytes ned i biogassanlegget, produseres ikke-fossil CO₂. Ved å fange og lagre den permanent, fjernes karbon fra kretsløpet for godt, sier Kaja Voss.

50 mil senere er tankbilen hos Northern Lights anlegg for lagring av CO₂ i Øygarden utenfor Bergen.

Der blir den pumpet ned i en tett fjellformasjon, 2600 meter under havoverflaten.

Forhåpentligvis for aldri å dukke opp igjen.