Forskere: – En pågående folkehelsekrise av historiske dimensjoner

– Dette er en pågående folkehelsekrise av historiske dimensjoner. Siden 2022 har hundrevis av barn og unge voksne dødd utover det som er ventet, sier statistiker og forsker Richard Aubrey White.

Sammen med andre forskere i Koronastudien ved Oslo universitetssykehus, har han undersøkt dødeligheten i Norge de siste årene.

– I perioden 2022–2024 observerte vi 11.588 flere dødsfall enn ventet, når vi sammenlignet med trenden fra før pandemien. Dette er flere enn antallet nordmenn som døde under andre verdenskrig, sier White.

Ifølge forskerne var 2024 det tredje året på rad med en betydelig overdødelighet:

• Alder 1–19: 45 flere dødsfall (37 % høyere enn ventet)
• Alder 20–39: 107 flere dødsfall (18 % høyere enn ventet)
• Alder 40–64: 439 flere dødsfall (11 % høyere enn ventet)
• Totalt for alle aldersgrupper: 2898 flere dødsfall (7 % høyere enn ventet)

Den fagfellevurderte studien ble nylig publisert i Scandinavian Journal of Public Health.

– Vi har ikke sett overdødelighet på dette nivået i nyere tid. Vi mener det er svært viktig at disse tallene kommer frem, sier White, som er hovedforfatter av studien.

Statistikeren har jobbet med analyser av dødelighet i en årrekke i FHI, men understreker at han uttaler seg som forsker og ikke på vegne av Folkehelseinstituttet.

FHI: – Ikke økt dødelighet

Fungerende smitteverndirektør Preben Aavitsland ved FHI tilbakeviser påstanden om at det er en pågående folkehelsekrise i Norge.

– Dette er ikke riktig. Antall døde under 40 år har gått ned fra 2023 til 2024. De fleste dødsfall i denne aldersgruppen skyldes ytre årsaker som selvmord, overdose og ulykker, eller tilstander som er medfødte eller oppstår rundt fødsel, sier Aavitsland.

Ifølge smitteverndirektøren har det heller ikke vært noen økning i dødelighet fra hjerte- og karsykdommer.

Tidligere har FHI benyttet samme referanseperiode som forskerne bak studien, når de beregnet dødeligheten i Norge.

Nylig valgte de imidlertid å inkludere året 2023, som var et år med flere dødsfall enn det som var ventet.

– Vi er uenige

FHI har på denne måten bidratt til å normalisere en høyere dødelighet, mener White.

– FHI valgte å inkludere 2023, et år med både høy koronasmitte og høy dødelighet som referanse. Da blir overdødelighet i praksis den nye normalen. Det er som å si: «Det var flom i 2023, og vannstanden er den samme i 2024, så vi trenger ikke bekymre oss», sier White.

Også dette tilbakeviser Aavitsland.

– Vi er uenige. Vi gjorde dette for å kunne oppdage endringer i dødelighet fra uke til uke under bølger av influensa, covid-19 og andre sykdommer gjennom året. Da må de siste årene være med. Samme endring er gjort i 26 andre europeiske land vi samarbeider med. En grunnlinje på 2010–19 er for langt tilbake for dette formålet, sier Aavitsland.

Ingen fasit

I motsetning til forskerne mener FHI at dødeligheten etter pandemien har fortsatt å falle etter toppåret 2022.

– Dette viser at vi ikke ser en vedvarende høy dødelighet, men at det har vært en midlertidig pandemi-effekt som nå er på vei ned, sier Aavitsland.

Ifølge smitteverndirektøren finnes det ingen fasit på hva som er den beste fremgangsmåten for å beregne dødelighet.

– Det er fint at data om dødelighet er tilgjengelig for ulike forskere slik at vi kan få supplerende kunnskap til våre egne analyser gjort på FHI.

Mener koronaviruset er årsaken

Forskerne bak studien peker på koronaviruset som den sannsynlige forklaringen på økte dødstall.

– Overdødeligheten begynte da omikronvarianten spredte seg og regjeringen fjernet alle tiltakene, sier White.

Han viser til en rekke studier som viser at selv mild til moderat covid-19 øker dødsrisikoen i opptil ett år etter infeksjonen.

– Koronaviruset er ikke et vanlig forkjølelsesvirus. Det angriper hele kroppen, inkludert hjerte og hjerne.

Aavitsland i FHI savner derimot dokumentasjon fra forskerne på at covid-19 fortsatt påvirker dødeligheten.

– Svakheten ved studien er at forfatterne spekulerer på koronaviruset og pandemien som årsak til dødelighetstallene blant unge, men de viser ingen data om dødsårsaker som underbygger dette, sier Aavitsland.

Jobber med ny studie

Ifølge White øker sykefraværet og antall fastlegebesøk både under og etter koronabølger.

Forskergruppen jobber nå med en annen studie som undersøker om pandemien fortsatt fører til økt press på helsevesenet.

Foreløpige analyser peker mot at flere enn før oppsøker fastlegen med symptomer som assosieres med senfølger av covid-19.

– Dette er akkurat det studier har advart mot, og det gir støtte til at det er viruset som er hovedårsaken til økningen i dødsfall, sier forskeren.

Forskerne har tidligere advart om farene ved å bli smittet av koronaviruset.

White mener studien viser at covid-19 fortsatt er en farlig sykdom, fordi den påvirker så mange av kroppens organer.

– Den kan gi økt sykelighet og dødelighet på lang sikt, selv om man nå sjeldnere blir alvorlig syk av koronaviruset i den akutte fasen, sier han.