På Disen i Oslo kom det fra mandag til tirsdag 30,7 centimeter snø, Det er det meste på ett døgn i Oslo siden 1998.
Forskning har lenge vist at klimaendringene fører til færre snødager.
De store snøfallene på nyåret har gjort at mange spør om de kommer oftere eller blir kraftigere.
To forhold virker mot hverandre
Klimaforsker i Cicero, Bjørn Samset, sier at klimaendringene ikke fører til at Norge får flere tilfeller av ekstreme snøfall.
– Modellene viser at norskekysten er et av få steder der klimaendringene ikke fører til mer ekstremsnø, sier Samset.
Det er vanskeligere å lage modeller for snø enn for regn. – Vi vet mindre om snø enn vi vet om regn, sier Samset.
Når det gjelder snø er det to forhold som virker hver sin vei.
For det første det samme som med regn, at når det blir varmere i atmosfæren fordamper det mer vann. Det fører til at når det snør eller regner, kommer det større mengder.
Samtidig blir stormer sterkere når havtemperaturen stiger. Det gir skikkelige kraftige snøfall når forholdene først ligger til rette for det.
Men akkurat for Norge (samt Danmark og deler av Sverige) er modellene annerledes. Der viser de mindre ekstremsnø, går det frem av en artikkel i Nature.
– Det har antakeligvis å gjøre med at det er spesielt rask oppvarming, kombinert med endringer i havstrømmer, sier Samset.
Mer i USA og Sibir
Samtidig med de kraftige snøfallene i Norge, har USA opplevd ekstreme nedbørsmengder.
Vest for New York falt det nesten en meter snø frem til søndag.
Ifølge Samset kan amerikanerne og andre vente seg mer slikt fremover.
– Modellene viser en skikkelig økning i ekstremsnø over veldig mye av den nordlige halvkule. Det gjelder Nord-Amerika, Storbritannia, sentrale Russland og Sibir, sier han.
I USA har man allerede kunnet måle at klimaendringene har ført til mer ekstreme snøfall.
– Veldig mange av de kraftigste snøstormene som noensinne er målt i USA, er kommet i løpet av de siste ti årene, sier Samset.
Mer kraftig vinterregn
Selv om Norge ikke får mer ekstreme snøfall, betyr ikke det at vi ikke får mer ekstrem nedbør.
Forskjellen er bare at hvis den globale oppvarmingen fortsetter, så vil den komme som regn.
– I Oslo-området er det snarere slike at vi må si farvel til gode snøforhold. Da blir det ekstremregn på vinterstid og ødelagt skiføre i stedet, sier Bjørn Samset.
- Les også: Jublar over snøen: – Dette er gull
Ja, det har blitt glattere
Føtter og hjul sklir av gårde på speilblanke veier. Folk havner på legevakta og biler i grøfta.
Det er mer hålkeføre enn før, og klimaendringene bidrar.
Sveip for lære om hvordan «nullgradspasseringer» kan forklare situasjonen.
Javad Parsa / NTB
Slik bidrar klimaendringene
Menneskene har varmet opp jorda, i hovedsak gjennom fossile utslipp. I Norge har vinteren blitt mildere.
En «nullgradspassering» er når temperaturen går fra pluss til minus, eller omvendt. Altså når nullen på gradestokken passeres i løpet av en dag.
Slike dager skaper glatte forhold. Og det har blitt flere av dem, ifølge Meteorologisk institutt.
Tonje Grimstad
Så ofte passeres nullen
På 60-, 70- og 80-tallet var det nærmere 100 dager med nullgradspasseringer i Oslo-området. Nå er det 10-20 flere, ifølge MET.
Det er mest hålkeføre der temperaturen ligger rundt 0. I dag er dette et belte mellom kysten og høyfjellet.
Men når jorda blir enda varmere, vil glatta bevege seg nordover. I sør og langs kysten kan det bli varmegrader året rundt.
Publisert 08.01.2025, kl. 09.12