Mener bergingsbilene ble kalt ut for sent: – Arbeidet ble unødig forsinket

Klokka 13.30 andre juledag gikk katastrofealarmen.

En rutebuss med 56 personer havnet utfor en skråning på E10 i Hadsel og skrenset ned i det islagte Åsvatnet.

Her ble bussen ble liggende med fronten under vann. Først på stedet var flere privatpersoner. De tok seg inn i bussen, som lå på siden, åpnet vinduer og hjalp folk ut. Lengst framme i bussen ligger det tre døde mennesker.

– Fra ulykka skjedde til vi var på ulykkesstedet anslår at det gikk mellom 4,5 og fem timer. Dersom vi hadde fått meldingen samtidig som nødetatene, ville vi vært der flere timer tidligere.

Det sier bilberger Håvard Hansen, som deltok i bergingsaksjonen i Hadsel andre juledag.

Han mener de burde vært kalt ut mye tidligere.

Tok tid å bemanne opp

Nødetatene kom til området før bergingsarbeiderne ble kalt ut. Brannvesenet starter jobben med å sikre bussen slik at den ikke skulle skli ytterligere ut i vannet.

Først vel to timer etter ulykka ble bergingsbil og kranbil fra Sortland tilkalt.

Håvard Hansen sier det tok dem en time før de var på veien. De måtte ordne utstyr og få tak i mannskap til to bergingsbiler.

– Det var andre juledag og naturlig nok tok det sin tid å få bemannet to bergingsbiler. Vi har hjemmeberedskap og det går fort et kvarter før førstemann klarer å være på stasjonen. Ved ulykker som dette, må du ha fullt mannskap.

Vel 4,5 timer etter ulykka var de på plass på ulykkesstedet.

– Da vi kom fram var det ikke noen aktivitet. Det var tydelig at de sto og ventet på oss. Det var slik vi opplevde det. Vi ble møtt med spørsmål fra brannmannskapene om bussen var nok sikret. Vi forklarer hvordan vi mener dette sikringsarbeidet må utføres.

De to tungbergere setter «klør» ned i asfalten, og sikrer havaristen med fire vaiere fra bergingsbilen.

– Først når bussen er sikret kunne mannskapene komme til for å gjøre sine undersøkelser framme i bussen, sier Håvard Hansen.

Han er kritisk til at han og kollegene ikke blir kalt ut tidligere til en så alvorlig ulykke.

– Hvorfor går ikke den første nødmeldinga ut til bilbergerne, på lik linje med brann, politi og ambulanse? Hvorfor må vi komme flere timer etterpå, spør Hansen.

Politiet: – Ikke kritisk

Det var operasjonssentralen ved Nordland politidistrikt som bestilte bergingsbil.

Stabssjef Bent Are Eilertsen i Nordland politidistrikt sier at det ble gjort en vurdering da nødetatene kom til stedet.

– De mente de hadde kontroll å på statusen til alle passasjerene. Det var ikke et tidskritisk element å få løftet bussen opp på veien med en gang. Prioritet nummer en var å få folk i sikkerhet og på sykehus.

Også Hadsel brann mener at de klarte seg godt uten bergingsbil de første timene.

– For oppdraget sin del ville det ikke spilt noen rolle om de hadde vært der tidligere. Vi var opptatt av å redde menneskeliv og få oversikt. Vi hadde også tidvis ansvaret for logistikken oppe på veien for å få ressurser inn og ut av ulykkesstedet, sier enhetsleder Sten Håvard Johannessen.

Han har ingen formening om hvorvidt bergingsmannskapene burde rykke samtidig som de øvrige nødetatene.

– Det er nok litt ulikt fra gang til gang. Noen ganger skulle vi ønske oss flere ressurser. Andre ganger klarer vi oss med det som er. Dette er noe vi må ta stilling til framtiden. Kortere linjer er en styrke, og det er noe vi tar med oss videre slik at vi får løst oppdragene på en best mulig måte.

Kan ikke vite på forhånd

Knut Gravråk, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, sier til NRK at han er helt enig med bilberger Hansen.

– Når det er større trafikkulykker der alle nødetater rykker ut, mener vi det er logisk at også bergingsbil er en del av den beredskapspakken.

Han mener bergingsmannskapet har viktig utstyr som bør komme raskt til stedet slik at arbeidet kan begynne.

– Både med tanke på livredning og for å få trafikken åpnet så raskt som mulig i ulykker som ikke er like alvorlige.

Videre sier han at de også er viktig for å sikre stedet med tanke på andre trafikanter.

– Et ulykkessted kan skape nye trafikale utfordringer som kan føre til nye utfordringer på stedet. Å få bilberging raskt på stedet for å rydde vil minimere den risikoen.

Bilberger Hansen mener at selv om det viste seg i ettertid at de ikke kunne reddet liv, visste man ikke dette da nødetatene ble kalt ut.

– Vi er de siste som blir ringt. Og når vi da skal ut opplever vi å bli ringt opp med spørsmål om hvor langt unna vi er. Så vi føler at det er behov for at vi rykker på lik linje med de andre nødetatene.

– I akkurat denne ulykka kunne vi neppe ha gjort noen forskjell, men det kan man ikke alltid vite på forhånd.