Forsker om milliarddryss fra staten: – Politikerne bør holde seg unna

Pandemi, høye strømpriser og pumpepriser har skapt humper i veien de siste årene. Så snart utfordringene melder seg, rykker politikerne raskt ut med hjelpepakker.

Skal staten hjelpe hver gang noe blir dyrt?

Det er tema i Debatten tirsdag kveld.

Økonomiforsker Espen Henriksen ved BI er kritisk til rushet av hjelpepakker som politikerne har vedtatt de siste årene under og etter pandemien.

Han kaller det «long covid» i den økonomiske politikken.

– Politikerne bør holde seg unna kortsiktige fristelser og enkle løsninger og heller konsentrere seg om langsiktig god politikk. Det midlertidige kuttet i dieselavgifter setter en dårlig presedens, sier Henriksen.

Se debatten her:

Kritisk til krisepakkesirkel

Under pandemien ble mange næringer stengt ned. For å berge levedyktige bedrifter, lagde myndighetene en kompensasjonsordning. Den kostet 14,6 milliarder kroner.

Siden begynte strømprisene å stige, og regjeringen innførte strømstøtte. Nå viser ferske tall at det ligger an til milliardsprekk for Norgespris.

Etter at krigen i Midtøsten brøt ut, har olje- og drivstoffprisene steget kraftig. Det førte til at Stortinget bestemte seg for å kutte i drivstoffavgiftene. Finansdepartementet har anslått at kuttene koster 6,7 milliarder kroner.

Finansavisen har beregnet at krisepakkene har kostet 319 milliarder siden pandemien.

Henriksen frykter det blir vanskeligere og vanskeligere å komme seg ut av krisepakkesirkelen jo flere ganger slike midlertidige pakker blir vedtatt

Han er redd interesseorganisasjoner nå har sett at Stortinget gir etter for press og innvilger særordninger når noen argumenterer kraftig nok for at «denne gangen er det annerledes.»

– Et bærende prinsipp i norsk økonomisk politikk har vært å la markedet virke for bedrifter. Drivstoffprisene er høye fordi det er en reell knapphet på drivstoff i verden. Det må vi tilpasse oss, ikke vedta midlertidige og vilkårlig store kutt i drivstoffavgiftene, sier han.

Bedre å gi hundrelapper

Henriksen får støtte av forfatter og økonom Martin Bech Holte som blant annet har skrevet «Landet som ble for rikt».

Han er også kritisk til det siste avgiftskuttet til politikeren. Han kaller disse tiltakene for almisser og mener de er dårlige for økonomien.

Holte mener at Norges luksusproblem er jo hvordan vi skal få statens rikdom inn i økonomien og til befolkningen på en klok måte.

Da er det bedre å få en hundrelapp enn at politikerne for eksempel skal gjøre drivstoff billigere, ifølge han.

– Da burde du jo heller gi hundrelapper til befolkningen enn utvalgte almisser, som jeg kaller det.

Seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning mener derimot at slike tiltak kan være bra for økonomien.

– Hvis vi har tiltak som faktisk bidrar til å redusere prisstigningen, så bidrar det til å dempe noe av det inflasjonsproblemet vi står overfor nå.

Ifølge han kan dette bidra til at vi kanskje i mindre grad blir nødt til å øke renten.

Forsvarer kuttene

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum forsvarer drivstoffkuttene.

– Den norske stat er rik, og da er det selvfølgelig helt naturlig at når oljeprisen endrer seg slik som den gjør nå, og det rammer så hardt, at vi da senker avgiftene for å prøve å gjøre situasjonen litt mindre vanskelig for folk.

Også stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) mener kuttet på pumpeprisene var riktig tiltak, og at de ikke har overstyrt markedet.

– Det vi har gjort, er å ta ned en myndighetsfastsatt avgift som belastes forbrukerne. Det mener jeg er helt riktig å gjøre, og jeg mener også det var riktig at den var midlertidig.

111 milliarder i subsidier i fjor

Selv om disse subsidiene og avgiftskuttene får mye oppmerksomhet, sponser staten oss langt mer gjennom mange forskjellige subsidier og avgiftskutt.

SSB fører statistikk over subsidier. Tallene viser at i 2025 brukte staten hele 111 milliarder kroner på ulike subsidier.

– Det er faktisk ikke helt lett å avgjøre om en utbetaling fra det offentlige skal regnes som en subsidie eller ikke. Nasjonalregnskapet følger internasjonale standarder når vi teller opp, sier seksjonssjef Pål Sletten i seksjon for nasjonalregnskap i SSB.

Han forklarer at mange ulike overføringer regnes som subsidier, fra støtte til
landbruksproduksjon til forskningsbevilgninger gjennom Forskningsrådet.

– Samtidig er det mange ting som ikke regnes som subsidier i tallene våre, men som likevel er ment å støtte bestemte formål og som svekker statsbudsjettet, forklarer han.

For eksempel har Finansdepartementet beregnet at fritak fra engangsavgifter for elbiler kostet 18 milliarder kroner i fjor, og lav sats på moms for elbiler kostet 17,5 milliarder, sier Sletten.

– Dette tar vi altså ikke med i de 111 milliardene, sier han.

Ser man på utviklingen over lang tid, har subsidiene slik de måles i nasjonalregnskapet økt de siste årene, når man måler som andel av norsk økonomi. De er likevel vesentlig lavere enn tidlig på 2000-tallet.