Maria Quisling døde i 1980. Gjennom sitt testamente sørget Quislings enke for at det ble opprettet et legat som skulle forvaltes av Oslo indremisjon, nå Kirkens Bymisjon.
– Det finnes to gyldige testamenter etter Maria Quisling. Begge er datert 18. januar 1974, sier Gyrid Gunnes.
I tillegg til å være forsker, er hun teolog og førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo.
– Begge testamentene er bevitnet av Ralph Fossum, som var byråsjef i et av departementene under Quislings NS-regjering.
NS-topp som bobestyrer
I det ene testamentet beskrives det hva som skulle skje med Maria Quislings brev og papirer, samt at begravelse og gravstell i 50 år skulle dekkes av hennes etterlatte midler.
Som NRK nylig kunne avsløre, er det Kirkens Bymisjon som sørger for at festeavgiften for Quislings familiegravsted i Skien blir betalt.
QUISLINGS BAUTA: Gravstøtten som markerer Quislings familiegravsted ved Gjerpen kirkegård skiller seg tydelig ut.
Foto: Fredrik Pedersen / NRK– I det andre testamentet beskrives det hva som skulle skje med øvrige økonomiske midler i dødsboet. Bobestyrer var Finn Thrana. Han var sjef for statsrådssekretariatet i Quislings regjering, senere som regjeringssekretær, sier Gunnes.
Bildene viser Maria Quisling i forhørsretten i 1946, og leiligheten der Maria Quisling bodde frem til sin død. Pengene fra salget gikk inn i legatet som bymisjonen nå forvalter. Bildet, tatt av Bjørn Sigurdsøn, er hentet fra Bodil Stensets bok om Villa Grande.
Foto: NTB/Scanpix og Fredrik Pedersen/NRKPenger til vanskeligstilte
I et utdrag fra det aktuelle testamentet, står det:
«Av de resterende fire femtedeler ønsker jeg at det skal opprettes et legat, kalt Maria Quisling legat, som skal stå under bestyrelse og forvaltes av Oslo indremisjon, og hvis formål skal være å hjelpe vanskelig stilleste eldre kvinner og menn»
– To tredjedeler skulle deles ut til søkere og en tredjedel skulle gå til bymisjonens arbeid for eldre, tilføyer Gunnes.
Hun mener det er flere ting som problematisk knyttet til pengene i legatet. Opprinnelig var summen på rundt 2,4 millioner kroner.
– For det første er det at det er penger som stammer fra Vidkun Quisling, som han hadde ervervet seg gjennom sitt liv. Disse arvet Maria og pengene gikk inn i dette legatet da hun døde i 1980.
Gyrid Kristine Gunnes
Forsker
Foto: Fredrik Pedersen / NRK
Foto: Fredrik Pedersen / NRK
Mener bymisjonen har visst
Gunnes mener det ikke er noen tvil om at Kirkens Bymisjon har vært klar over at pengene i legatet stammer fra Norges kanskje mest kjente nazist.
– De har jo forvaltet legatet i flere år, og det har vært mange medieoppslag om dette gjennom 80- og 90-tallet. Det har også vært en vedtektsendring som gjør at hele legatet nå er blitt en del av Kirkens Bymisjon sin egenkapital.
– Hvorfor ble det gjennomført vedtektsendringer?
– Man kan tenke at bymisjonen etter hvert syntes det var ubehagelig å diakonivaske nazipenger ved å be eldre og vanskeligstilte om søke om disse midlene, og derfor overdro pengene til seg selv, sier Gunnes.
Hun understreker at det i seg selv ikke er ulovlig, men at det ble gjort for å frikoble pengene fra Quisling-navnet.
– Problematisk
– Ut fra det verdisynet og menneskesynet bymisjonen har, og at de ønsker å være en antirasistisk organisasjon, så tenker jeg det er problematisk at de har en befatning med nazipenger på denne måten.
Gunnes presiserer at det ikke er opp til henne som forsker å si hva Kirkens Bymisjon bør gjøre med pengene, men kommer gjerne med et forslag.
– De bør forsøke å komme seg ut av dette, både ved å avslutte betalingen for gravstedet og frasi seg disse pengene de fikk hånd om gjennom legatet.
Avviser nazi-kobling
Kirkens Bymisjon er overhodet ikke enig med Gunnes i at pengene fra legatet er nazipenger.
Marthe Bogerud
Kommunikasjonsdirektør i Kirkens bymisjon.
– Nei, vi har ikke dokumentasjon som tilsier det. Etter krigen beslagla norske myndigheter først alle ekteparets verdier. Deretter fikk Maria Quisling tilbakeført de verdiene myndighetene mente hun hadde rett på og den vurderingen må vi forholde oss til. Dersom vi får ny kunnskap, vil vi selvsagt ta den til oss.
Det sier kommunikasjonsdirektør Marthe Bogerud til NRK.
Du kan lese hele hennes svar her:
Publisert 11.11.2025, kl. 18.59 Oppdatert 11.11.2025, kl. 19.15

















English (US)