Forsker: – Flau på Norges vegne

På nyåret skal den omdiskuterte naturmeldingen behandles i Stortinget.

– Hvis de ikke klarer å ta grepene som trengs, er det en skikkelig fallitterklæring på Norges vegne.

Det sier Vigdis Vandvik, professor ved Universitet i Bergen.

Hun mener arbeidet med naturmeldingen er en lissepasning til både høyre og venstresiden.

Skuffelsen

Vi skrur tiden tilbake til 27. september. Regjeringen har akkurat offentliggjort Norges nye handlingsplan for natur, også kalt naturmeldingen.

I likhet med flere forskere kastet Vigdis Vandvik seg over teksten, full av forventning om at Norge nå skal ta natur på alvor.

– Jeg satt og leste meldingen, ord for ord og ble mer og mer fortvilet, forteller Vigdis Vandvik.

Vandvik syntes planen var en grei beskrivelse av dagens tilstand, men forteller at hun ble overrasket over at den var helt blottet for konkrete handlinger.

– Jeg ble fortvilet på Norges vegne.

Professoren bestemte seg for å skrive et opprop og fikk med seg 24 andre forskere.

Nå har 800 personer støttet teksten som påpeker at det må på plass konkrete, virkningsfulle, målbare og tidfestede tiltak for å redusere og reversere naturtap.

Vandvik sier at vi ikke trenger å vente på enda mer kunnskap. Hun viser til at det alllerede ligger en hel meny av forslag fra både statlige etater, organisasjoner og forskere.

– Vi vet mer enn nok til å begynne å handle nå.

Men for å forstå den store skuffelsen må vi skru tiden enda lenger tilbake.

– En god julegave til verdens barn

I førjulstiden i 2022 var det flere som jublet. For første gang fikk verden på plass en slags Parisavtale for naturen.

Det var en global avtale for naturen der verdens land ble enige om hvordan man skulle stoppe tapet av natur.

Det ble satt globale mål om 30 prosent bevaring av hav og land.

– Det er en flott avtale, en oppskrift på hvordan landene kan stoppe naturtap på hjemmebane, sier Vandvik.

Espen Barth Eide, som da var klima- og miljøminister, kalte det en julegave til verdens barn.

Hvert land fikk så en hjemmelekse. De skulle lage en plan for hvordan de kunne sette naturavtalen ut i live,i eget land.

En rekke land er nå ferdig med hjemmeleksen og det foreløpige resultatet her hjemme er naturmeldingen som ble lagt fram i høst.

I en global oversikt fra WWF blir Norges plan kritisert for å ikke være handlingsorientert.

– Det er flaut, sier professor Vigdis Vandvik.

Hun har ogå lest planene til flere andre land.

– Irland sin er for eksempel strålende.

Hva gjør den strålende?

– Den er konkret. Den går inn og setter ambisiøse, nasjonale mål, og de viser når, hvordan og hvilke virkemidler som skal brukes for å nå målene.

Et forlik?

Nå håper de 25 forskerne at flere partier går sammen om et forlik når saken skal behandles på Stortinget.

– Helt enig!

Det svarer Lars Haltbrekken i SV. Han forteller at de jobber for et bredt forlik, men at det forutsetter at de store partiene er med på det.

Han mener naturmeldingen slik den er i dag ikke er egnet til å beskytte naturen for fremtidige generasjoner.

SV jobber for å verne 30 prosent av norske områder til havs og for at det skal komme på plass et sterkere vern mot ødeleggelse av natur.

– Høyre mener Naturmeldingen mangler noen konkrete tiltak for å ta vare på sårbar og verdifull natur og ha bedre oversikt over naturmangfoldet i Norge.

Det sier Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre.

Høyre vil blant annet ha bedre naturkartlegging, en nasjonal plan for naturrestaurering og et nasjonalt kart over nedbygd natur som kan gjenskapes.

Tybring-Gjedde forteller at det er opp til Arbeiderpartiet og Senterpartiet om de ønsker å stemme for nye forslag.

Gir kommunene verktøy

Regjeringen mener at naturmeldingen inneholder mange tiltak som kommer til å bidra til en reduksjon av naturtapet. De vil bevare 30 prosent av landarealet nasjonalt, inkludert Svalbard og Jan Mayen, innen 2030.

Klima- og miljøministeren har tidligere sagt at kommunene har etterspurt mer kunnskap og at de med denne meldingen gir kommunene både verktøy og virkemidler, så de kan begrense naturtapet.

Ministeren har vist til at den største årsaken til naturtap handler om arealendringer og det er det kommunene som har ansvar for.

– Når kommunene får kunnskap om naturtilstand, så er det sånn at lokalpolitikerne tar ansvar.

Energi- og miljøkomiteen avgir sin innstilling til Stortinget den 7. januar, og saken behandles sannsynligvis i Stortinget den 30. januar.