Forsker etter klimatokt: – Polhavet vil være ugjenkjennelig i 2100

Mandag denne uken kom forskerne fra Norsk Polarinstitutt i land etter en mer enn tre uker lang forskningstokt i det indre Polhavet.

Dagen etter presenterte de ny forskning, i det anerkjente tidsskriftet Nature Communications.

De neste tiårene vil Polhavet endre seg dramatisk fra et rolig, isdekt hav til et mer åpent hav med sterkere havstrømmer.

Det vil få konsekvenser for økosystemene i Arktis – og det globale klimaet.

– Polhavet slik vi kjenner det i dag, det vil se veldig annerledes ut, både ti år fra nå og på slutten av århundret.

Det sier klimaforsker ved Norsk Polarinstitutt Morven Muilwijk til NRK. Han legger til:

– Det vil selvfølgelig være mye mindre is og mer åpent vann. Men dyrene som lever der vil også påvirkes, og ha et helt annet økosystem å bo i.

Vil måle endring over tid

Fra forskningsskipet «Kronprins Haakon» har klimaforskere fra Norsk polarinstitutt og tyske GEOMAR, med Muilwijk i spissen, målt havstrømmene under isflak, for å kartlegge hvilken tilstand Polhavet er i.

Det er her, i Arktis, at effekten av klimaendringene vil være størst, mener forskerne.

• Ny studie: Forsuringen går tre til fire ganger raskere i Polhavet enn andre hav

Dagens tilstand vil fungere som en referanse for å måle endringer.

Ved hjelp av klimamodeller, som er brukt i FNs klimapanels sjette hovedrapport, har forskerne laget prognoser for hvordan vind- og havstrømmene vil være veldig annerledes om få år.

– Modellene viser at ettersom Polhavet fortsetter å varmes opp på grunn av global oppvarming, vil vindhastighetene øke og havisen minke, sier Muilwijk.

Professor i marin økologi ved UiT – Norges arktiske universitet, Marit Reigstad, er ikke i tvil om at betydningen av økt kunnskap om økologi i Polhavet.

– Vi har generelt sett veldig lite kunnskap om livet i Polhavet, men vet at mye vil forandre seg. Slikt arbeid som dette er veldig viktig. Det er også viktig den jobben med modeller, og at de er så gode som mulig, slik at vi kan være bedre forberedt på det som møter oss i fremtiden, sier hun.

Isen fungerer som et lokk

I dag fungerer havisen i Arktis som et stabilt lokk, som store deler av året skjermer vannmassene mot å bli direkte påvirket av vinden.

Under isen har Polhavet en tydelig lagdeling. Øverst flyter et lag med kaldt polarvann. Lenger ned i dypet ligger salt, varmt atlantisk vann.

Når isen krymper vil havet blir mer eksponert for vind.

Det fører til mer energi overføres fra atmosfæren til havet, heller enn å absorberes i isen.

– Når isdekket blir tynnere og beveger seg mer, absorberer isen mye mindre vindenergi. Dermed overføres vindenergien mer direkte gjennom isen til havet, sier klimaforskeren.

Det vil forsterke havstrømmene i overflaten. Etter hvert vil det også føre til bevegelse lenger ned i vannmassene, som vil forstyrre dagens lagdeling.

– Det varme vannet vil blandes oppover fra dypet, og kan bidra til å smelte havisen fra undersiden. Dette igjen forsterker de allerede pågående klimaendringene, forklarer Muilwijk.

– Hele økosystemet i Arktis vil endres som følge av at havstrømmene styrkes, sier forskeren.

– Det har lenge vært kjent at isen forsvinner. Gir disse nye forskningsfunnene grunn til økt bekymring?

– Vi har visst lenge at ting skjer, men vi vet jo nå mye mer om konsekvensene. Og vår nye studie har gravd litt dypere i hva de store endringene vil være.

– Det vil skje en endring

Ifølge den ferske studien kan det bli 38 prosent mer vindpåvirkning på havoverflaten innen slutten av århundret. Noen modeller antyder en økning opp mot 72 prosent.

Muilwijk understreker at det alltid er en del usikkerhet rundt framtidsprognoser og klimamodellering.

– Men vi er sikre på at resultatene er robuste og at det vil skje en endring. Det store spørsmålet er hvor sterk endringen vil være, og om den vil ha følger som vi ikke vet om ennå.

Endringene i lagdelingen vil påvirke livet i havet, mener forskerne.

• Undersøkelser viser at det er svært lite fisk i Polhavet, og halvparten av artene som ble funnet hører hjemme lenger sør.

Konsekvenser for livet i havet

Dagens havlag styrer hvordan næringsstoffene fordeler seg i vannet. Når disse blander seg, vil næringsstoffer fra dypet virvle oppover og også bli tilgjengelig for planteplankton som lever i de øverste 50 meterne i vannet.

– Det vil trolig føre til mer vekst av planteplankton, og det vil ha ringvirkninger for hele økosystemet, sier Muilwijk.

– Hva slags ringvirkninger kan det få?

– Vi trenger mer forskning for å forstå hvordan økosystemet endres, men vi tror at mer planteplankton gjør det lettere å få mer liv i Polhavet. Det vil føre til mer mat tilgjengelig for dyreplankton og fisk, som igjen vil påvirke næringskjedene helt opp til sel og isbjørn.

Foruten gode forhold tidlig på våren, som følge av økt issmelting i Arktis, er det ikke sikkert at konsekvensene av algevekst vil bli så dramatiske, mener professor Marit Reigstad. Dette da algene, i likhet med andre planter, trenger lys for å vokse og mørketiden setter naturlige begrensninger.

– Det blir nok mer algevekst, og den kan komme tidligere enn før med mindre is. Når næringen er oppbrukt vil den begrenses med mindre det blir veldig mye sterkere vind og blanding også i sommermånedene.

Hun påpeker at den største blandingen vil, slik det vises til i forskningen, skje på høsten og vinteren. Dette er tid hvor det er mørketid i de nordligste områdene, og dermed dårlig forhold for algevekst.

For arter som er i polbassenget, eller transporteres nordover med havstrømmer, kan endringen være positiv. Dette da disse artene vil få mer næring og lengre vekstsesong, mener professoren.

– Jeg tror ikke vi får noen store fiskerier i det dype polbassenget, men på de grunnere sokkelområdene kan det være det blir mer næring og mer fisk enn det er i dag, sier hun.