Foreslår å skremme barn for å engasjere dem i klimakampen

– Hvis man er flere som prøver å leve mer bærekraftig og gjør de små grepene i hverdagen, kan det skape store endringer.

Det sier Daniella Figenschau (16) og Silje Sjølstad (16) fra Tromsø.

De er blant ungdommene som prøver å være bevisste på klimavalgene.

Sjølstad sier at hun ofte tenker på klimaendringene.

– Spesielt når man ser på nyheter, da er det ganske lett å bli bekymret.

Engasjementet er imidlertid ikke like sterkt hos alle. Klimabarometeret for 2024 viser at unge engasjerer seg mindre i klimasaken sammenlignet med tidligere år.

Nå hevder danske forskere at de har funnet løsningen på hvordan man kan øke klimaengasjementet blant unge.

• Les også: Mener klimatiltak må vike for Forsvaret: – Bensin på bålet.

Bruker sterke, negative opplevelser

Martin Hauberg-Lund Laugesen er en av de danske forskerne bak en metode kalt «mørk pedagogikk» i skoleundervisningen.

Han er postdoktor og forsker i utdanning og bærekraftig utvikling ved Syddansk Universitet.

– Problemet med nyheter om hvor galt det står til med klimaet, er at barn og unge, og voksne, får en avstand til hendelsene. De velter bare inn over en. Man føler seg avvæpnet og maktesløs. Og man tilbys ikke noen muligheter for å sammen gjøre noe med problemene.

Metoden bruker sterke, negative opplevelser for å få eleverne til sanselig og følelsesmessig merke konsekvensene av menneskelig påvirkning på klimaet.

– Ved å tørre og gå sammen inn i mørket, kan vi finne lyset på en reelt oppbyggende måte, sier Martin Hauberg-Lund Laugesen.

Han har studert effekten av mørk pedagogikk i undervisning.

Avviser bruk av frykt

Den danske forskeren peker på at mange finner overlevelsesmetoder for å beskytte seg selv fra klimanyheter.

Han mener mørk pedagogikk kan bidra til større forståelse og mulighet til å se løsninger.

Laugesen mener at det å oppleve lukten av død fisk, eller å se videoer av koalabjørner som brenner i skogbranner, er eksempler på hvordan mørk pedagogikk kan brukes i en 6. klasse på barneskolen.

– Mørk pedagogikk tilbyr barn og unge å møte det kritiske og problematiske knyttet til klimakrisen på en direkte og usentimental måte. Det gir et langt mer realistisk og opplevelsesbaserte inntrykk for at diskutere mulige årsaker og løsninger, sier han.

Forskeren understreker at læreren må tilpasse undervisningen etter elevenes alder og nivå, og unngå å bruke metoden på elever med klimaangst.

Han sier det er viktig at lærerne er forberedt på å snakke med elevene om hvorfor de opplever ting som farlig.

– Jeg vil ikke oppfordre til å aktivt bruke frykt som et pedagogisk redskap. Men det nytter ikke å gjemme realitetene vekk. Det vinner ingen på, sier han.

– Hårreisende

Professor på lærerutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet, Siw Killengreen, er kritisk til bruk av mørk pedagogikk i skoleundervisning.

– Personlig synes jeg det er hårreisende. Jeg har sett veldig lite forskning som viser at det å skremme barn til å engasjere seg er en god inngang.

– Særlig når vi ser at veldig mange unge har klimaangst og er bekymret for fremtiden, sier hun.

Killengreen mener det er viktig med en positiv vinkling inn på klimasaken.

– Jeg tror man må fortelle historier om håp og fokusere på at det er mange ting som fungerer.

Hun nevner klima- og naturavtalene, og at vi snart får en ny havlov som skal beskytte havene våre bedre.

– Hvis man fokuserer på at alt blir verre og at det sannsynligvis ikke er noen framtid her om 200 år, vil vi alle bli apatiske, understreker hun.

2.-kandidat for Miljøpartiet De Grønne i Troms, Kimi Nie-Nilssen (17), tror heller ikke mørk pedagogikk er løsningen.

– Jeg tror ikke at det å skremme barn til å bli klimaengasjerte er veien å gå, sier han.

Ungdomspolitikeren tror nedgangen skyldes en følelse av avmakt blant unge, hvor de opplever at innsatsen ikke fører til reelle handlinger.

– Derfor må vi heller vise barn og unge at engasjementet har en verdi, at det faktisk er mulig å nå klimamålene våre og ta samfunnet i en mer bærekraftig retning, slår han fast.

• Les også: Fersk EU-rapport: Norge rammes hardt av klimaendringene.

Ta grep i nærmiljøet

UiT-professoren mener man må gi elevene kunnskap og konkrete eksempler på hva man selv kan gjøre for å bidra til klimaet.

– For at du skal bry deg om naturen og klimaet, så må du kjenne miljøet ditt. Man kan gå i fjæra og lære om artene der, tilrettelegge for humlene i nærmiljøet, og snakke om plastsortering og hvordan man kan forbruke mindre, forklarer hun.

Figenschau og Sjølstad har i utgangspunktet inntrykk av at jevnaldrende engasjerer seg i klimakampen.

– Men når det gjelder «fast fashion» så føler jeg det er en mye større greie i dag enn det har vært tidligere. Klima blir på en måte ikke hovedfokuset når man shopper, forklarer Sjølstad.

Det mener Figenschau skal være mulig å endre.

– Hvis man normaliserer å styre unna «fast fashion» og heller satser på å kjøpe mer brukt. Det har jo blitt populært den siste tiden, og hvis folk blir enda mer obs på det så kan jo det utgjøre en forskjell, sier hun.