Foreldre: Russetiden starter nå i mars. Derfor må praten om rus også gjøre det.

Når festene allerede er i gang, blir det vanskeligere å stå imot press, skriver innleggsforfatteren. Foto: Illustrasjonsfoto: Beate Oma Dahle, NTB

Det handler ikke om kontroll, men om trygghet.

I mars begynner de første festene. Med det følger rus, gruppepress og frykten for å falle utenfor. Du som forelder kan gjøre en større forskjell enn du kanskje tror.

For mange er russetiden en etterlengtet milepæl – en feiring av 13 års skolegang, vennskap og fellesskap. Noen har gledet seg i årevis. Andre kjenner både spenning, uro og redsel for å bli stående utenfor.

De siste årene har mange skoler og kommuner tatt grep for å gjøre avgangsmarkeringen tryggere og mer inkluderende. Det er positivt.

Men foreldre er fortsatt de viktigste beskyttelsesfaktorene, også når barna er blitt unge voksne og myndige. Å være en tydelig og tilgjengelig foresatt reduserer risikoadferd og styrker de unges evne til å ta gode valg.

Det handler ikke om kontroll, men om trygghet.

Rus i russetiden

Alkohol er fortsatt det mest brukte rusmiddelet blant unge i Norge, og det rusmiddelet som er knyttet til flest ulykker og risikosituasjoner i denne aldersgruppen.

Samtidig ser vi utviklingstrekk som bekymrer. Spesielt økningen i kokainbruk blant unge. Dette er ikke lenger et storbyfenomen. I en Ipsos-undersøkelse gjennomført for Blå Kors oppga én av fire unge (16–19 år) at de opplever kokain som like vanlig som alkohol på fest.

Selv om de er blitt myndige, trenger unge fortsatt tilgjengelige foreldre, skriver Camilla Lunde i Blå Kors. Foto: Blå Kors

Det betyr ikke at én av fire bruker kokain. Men det sier noe om normaliseringen og tilgjengeligheten, noe som også speiler det vi ser i sosiale medier.

Kokain er et sterkt sentralstimulerende rusmiddel med høy risiko for psykisk avhengighet. Bruk kan gi angst, panikkanfall, økt puls og høyt blodtrykk.

Når kokain kombineres med alkohol, dannes stoffet kokaetylen i kroppen. Det øker belastningen på hjerte og lever, samt risikoen for akutte hendelser. Samtidig kan kokain dempe følelsen av beruselse, noe som gjør at mange drikker mer enn de ellers ville gjort. Dette er kunnskap foreldre bør ha og dele videre med ungdommen.

Mange foreldre synes praten er vanskelig

Over én av tre foreldre oppgir i undersøkelser gjennomført for Blå Kors at de synes det er vanskelig å snakke med ungdom om rus. Noen er redde for å ødelegge stemningen. Andre er usikre på hva de skal si.

Men ungdom selv sier noe annet:

• De ønsker tydelige voksne.
• De ønsker rammer.
• De ønsker å vite hvor foreldrene står.

Praten handler ikke om mistillit. Den handler om å gi russen et ankerfeste når presset øker, enten det handler om alkohol, ulovlige rusmidler eller frykten for å falle utenfor fellesskapet. For mange unge er nettopp frykten for å falle utenfor en viktig grunn til at de gjør ting de egentlig ikke ønsker.

Ta praten før festene tar over

Når festene allerede er i gang og dynamikken er etablert, blir det vanskeligere å stå imot press. Samtaler i forkant gir ungdom et språk og en bevissthet før de står i situasjonene.

Du trenger ikke ha en perfekt plan.

Du trenger bare å begynne.

Snakk om:

• Hva de gleder seg til, og hva de gruer seg til.
• Hvordan alkohol påvirker dømmekraft og grenser.
• Hva som skjer i kroppen når alkohol kombineres med andre rusmidler.
• Hvordan gruppepress kan gjøre det vanskelig å stå i egne valg.
• Hva de kan gjøre dersom de føler seg presset til å teste ulovlige rusmidler.
• At de alltid kan ringe hjem – uten frykt for kjeft.

Vær tydelig på egne forventninger, og forklar hvorfor. Forskning viser at tydelige grenser hjemme henger sammen med lavere forbruk, også etter at ungdommen har fylt 18.

En russetid å være stolt av

For selv om de er blitt myndige, trenger unge fortsatt tilgjengelige foreldre.

Samtalene i forkant kan avgjøre hvordan de står i situasjonene der noe utfordrer dem. Ungdommen vår fortjener en russetid de kan se tilbake på med glede, ikke anger.

Og det begynner med en samtale.

Gjerne i dag.