Før kunne læreren dele ut en novelle og be elevene lese den. Det går ikke lenger.

_{Tekst: Mari Horve Reite/Foto: Jacob J. Buchard}

(Fædrelandsvennen): Beek går gjennom gangene på Haumyrheia skole på Søm i Kristiansand. Skolen er nokså sliten og skal legges ned. Men lærerne her holder koken og gjør sitt beste for å gi elevene en meningsfull skolehverdag.

Det lykkes de ikke alltid med. Sånn er det i hele landet.

Hvorfor er det sånn? Det har både Dag og eksperter noen teorier om.

Men først møter vi fire av Dags elever. De synes skoledagen og timene kan være lange og nokså like.

– En gang holdt jeg på å sovne i timen, Lillie Svantesson-Vlek.

Riktig nok etter at hun hadde vært på en håndballcup.

Hennes drømmedag på skolen ville vært mye kortere, og mer aktiv.

Guttene kunne ha ønsket seg gym hele dagen, helst hver dag.

Jentene trekker også fram praktiske fag som sine favoritter.

Det de setter ord på, er noe mange både lærere og foreldre kan kjenne igjen.

– Det har skjedd noe de siste årene. For meg var skillet korona, det er før og etter. Jeg vet ikke hvorfor det er slik, sier læreren.

Beek har elsket å være lærer i alle disse årene.

– Men det knaker litt nå, sier han.

Med sin erfaring og nokså kort tid til pensjonsalder, føler han at han kan snakke nokså fritt.

– Det er bra at elevene stiller krav til lærerne, og forventer aktive timer. Men jeg kan ikke drive med entertainment hver time. Det klarer jeg ikke, sier han.

Beek snakker mye med sine kolleger om dette temaet.

– Mange sier de kjeder seg. Elevene lurer på hva de skal med det de lærer. De opplever det ikke som relevant. De er vant til å bli underholdt. De sliter med å gå i dybden og jobbe med fag, beskriver han.

Også fra forskerhold merkes endringen som har skjedd de siste årene.

Ane Nordal er stipendiat ved UiA og i innspurten på sin doktorgrad, der hun har dybdeintervjuet 11 lærere fra hele landet.

_{(Foto: Oda Sagbakken Slotnes)}

– Det har skjedd en ganske stor endring hos elevene som mange lærere rapporterer om. De har kort konsentrasjonsspenn og kjeder seg fort. De er mer urolige, mindre robuste og mange har sammensatte og komplekse utfordringer som er vanskelige å håndtere i en klasseromssituasjon, forteller Nordal.

Nordal mener skjerm og digitalisering har hatt større betydning enn vi aner på dagens elever.

– Den generasjonen som vokser opp nå, er vant til å få ting veldig raskt. Mange foreldre har brukt skjermen som barnevakt. Barna er overstimulerte, og mangler den kunnskapstørsten flere hadde før. De mener det er lite vi kan lære dem, for alt er så lett tilgjengelig for dem, forteller Nordal, og peker blant annet på KI.

Denne uka arrangerte UiA med støtte fra Statsforvalteren en inspirasjonskveld for lærere, for å hjelpe dem å møte elever som har endret seg.

Dagens læreplan, LK20LK20Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020) Har fokus på dybdelæring (forståelse fremfor pugging) og tre tverrfaglige temaer: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring., forteller mye om hvordan lærerne kan gjøre skolen mer meningsfull for elevene. UiA har fått penger fra statsforvalteren for å lage verktøy og inspirere lærerne for å skape en mer motiverende skole.

Hun mener mye er på rett vei. I alle fall for de minste.

– I småskolen har de uteskole, og de bygger og utforsker. Men dette avtar etter hvert, og på mellomtrinnet begynner elevene å kjede seg. Når de kommer til ungdomsskolen, føler de seg egentlig litt ferdige med skole, mener Nordal.

Hun tror at flere nærmest «hellige» prinsipper må diskuteres for å gjøre skolen bedre.

– Vi må tenke annerledes. Står enhetstanken for fall? Skal alle inn i samme form? Jeg tror ikke det går lenger, sier forskeren.

– Hvorfor ikke, og hva er alternativet?

– Jeg tror tanken om at alle skal gjøre det samme ikke står seg. Må alle skrive novelle? Analysere dikt? Nei, de må ikke det! Det er ikke behov i samfunnet lenger for dette, og veldig få elever finner mening i det. Vi må tenke utenfor den boksen som enhetsskolen er, åpne klasserommet og de tette skottene mellom fagene, mener Nordal.

Den store elevundersøkelsen viser at elever i Kristiansand har synkende motivasjon utover i skoleløpet.

Men Kristiansand scorer enten på landssnittet eller over når det gjelder motivasjon, og over snittet på trivsel.

Likevel er tendensen for motivasjon fallende.

– Dette er en del av en internasjonal samfunnstrend. Vi ser økt skolefravær og synkende motivasjon. Jeg tror årsakene er veldig sammensatt. Det handler litt om økt individualisering i samfunnet, at flere tenker «what's in it for me», og ikke har like stor motivasjon for å delta i fellesaktiviteter, sier Rune Heggdal, kommunalsjef for skole i Kristiansand.

Også han peker på digitalisering som en faktor.

Stortingsmelding 34 som kom i 2024, vektlegger spesielt mer praktisk skole for 5. til 10. trinn.

– Vi jobber for å gjøre skolen mer relevant og mer praktisk for elevene. Da har vi behov for å endre litt hvordan vi rigger skolehverdagen. Mange skoler gjør mye bra på dette, sier han.

På Haumyrheia gir lærer Beek oss noen konkrete eksempler.

– Ting jeg kunne gjøre for bare fem år siden, får jeg ikke til lenger. Før kunne jeg dele ut en novelle og be elevene lese den. Nå går ikke det lenger, fordi mange har problemer med å fokusere, har adferdsproblemer og mangler leseferdigheter.

Han har likevel øyeblikk i klasserommet han beskriver som magiske.

– Vi har lesekvart nå for tiden. Det har tatt lang tid, men endelig har alle funnet en bok de vil lese. Så er det plutselig helt stille i klasserommet. De merker ikke at det går 15 minutter. Det er et gyllent øyeblikk, altså. Det går an.

Og håpet om at det en dag vil snu – helst om ikke så lenge – det lever.

– Det er veldig mye flott ungdom. Det er håp for dem. Og det går jo bra med de fleste, sier Beek.