Folks inntekt den samme som i 2014. Renten og prisveksten har spist opp alle tillegg.

2024 var det beste året for privatøkonomien på over ti år. Men langt fra nok til å ta igjen tre elendige år. Nå er også rentekuttet torsdag i fare.

Helene Lønseth Nordhus og Sindre Nordhus med sønnene Theo (t.v.) og Ulrik håper på rentekutt torsdag. Foto: Ottesen foto, Kristine Bakken Ottesen

Sindre Nordhus (35) kjøpte leilighet i 2020 da Norges Banks styringsrente var null. Siden da har han giftet seg og fått to sønner. I desember i fjor flyttet familien inn i nytt hus på Bømlo.

Som mange andre har familien sett frem mot rentekutt på torsdag. Norges Bank har selv varslet mars som den første kuttmåneden.

Nå tror de fleste sjeføkonomer at det likevel ikke blir noe av.

Ikke nok med det: Forventningene til rentenivået inn i neste år er samtidig justert opp.

– Alt er blitt dyrere de siste årene. Det er kjipt at vi skal lide alle mann, mener Nordhus.

Likevel: I gjennomsnitt ble folks økonomi mye bedre i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Prisveksten har falt kraftig, men er fremdeles godt over målet til Norges BankNorges BankMålet er en årlig inflasjon på 2 prosent. Inflasjon er det samme som prisvekst.. I fjor ble den nesten halvert fra toppen i 2022.

Samtidig er lønnstilleggene blitt stadig bedre. Dette har bidratt til at husholdningenes disponible realinntekt ifølge SSB steg med 3 prosent i fjor, regnet pr. innbygger.

Disponibel realinntekt viser det som er igjen etter skatt, prisvekst og betalt rente (se faktaboks).

Ikke siden 2012 har veksten vært så høy.

– Gode lønnstillegg, høyere pensjoner og fallende prisvekst har gjort at husholdningenes realinntekt økte mye i fjor, sier seksjonssjef Pål Sletten i SSB.

Varslet kutt i fare

Torsdag er det duket for en av de meste spennende rentebeslutningene i Norges Bank på lenge. Nordhus på Bømlo er forberedt på alt.

– Nå har renten vært høy ganske lenge, så vi er bedre forberedt på hva lånet kan komme til å koste. Men rentehevingene som har vært de siste årene, har vært ganske heftige, sier han.

Nordhus har fulgt med i nyhetsbildet. Han forstår at renten er Norges Banks våpen mot høy prisvekst. Men det treffer lommeboken dobbelt: Det blir dyrere både i banken og butikken.

Lånekundene har hatt grunn til å glede seg til torsdag.

– Trolig setter vi renten ned i mars, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache så sent som 22. januar.

Så ble prisveksten i februar mye høyere enn ventet. Sammen med andre nyheter har det fått mange eksperter til å snu.

En dårlig rekke

Til tross for det svært gode 2024: Nordhus og de andre lånekundene har mye å ta igjen etter tre år med nedgang i inntekten. Tapt realinntekt ble ikke gjenvunnet i fjor.

I september 2021 startet Norges Bank å sette opp styringsrenten fra null. I desember 2023 nådde den 4,5 prosent, og der har den vært etterpå. Samtidig steg prisveksten til nye høyder.

Summen av lånekundenes doble elendighet ble at den disponible realinntekten pr. innbygger sank med 6,7 prosent samlet over de tre årene fra 2020 til 2023. En så dårlig rekke er det ikke mulig å finne i SSB-tall nesten 50 år bakover.

Selv etter oppgangen i fjor er den disponible realinntekten pr. innbygger omtrent som i 2014. Det har vært ti år med uendret realinntekt.

Familien Nordhus på Bømlo har flyttet inn i nytt hus mens renten har steget. Foto: Privat

Den gode nyheten er at det gode fjoråret trolig ikke kommer alene. I ferske prognoser spår SSB at den disponible realinntekten pr. innbygger stiger med rundt 2 prosent årlig til 2028.

– LønnsandelenLønnsandelenDe ansattes andel av verdiskapingen i bedriftene. Resten går til eierne. i industrien har de siste årene vært uvanlig lav. Vi antar at den vil øke og vende tilbake til et mer normalt nivå i årene fremover, sier Sletten.

SSB venter i tillegg fem rentekutt de neste tre årene.

Kjipe banker

Nordhus jobber som industrirørlegger for Aker Solutions på Stord. Sønnene er 3,5 og 1,5 år gamle. Hverdagen er blitt mer hektisk de siste årene.

– Det er travelt med småbarn, så kona og jeg snakker ikke mye om renten. Men matprisene er et gjengangstema over middagsbordet. Det merker man på budsjettet når man har barn.

Bare det siste året frem til februar i år steg matprisene med 7,6 prosent. Veksten var omtrent det samme året før der igjen.

Nordhus begynner å bli lei av stadig å ha mindre å rutte med. At lønningene stiger en gang i året, letter litt på trykket. Men han merker at lommeboken er slankere.

– Jeg har en jobb jeg trives godt med, men av og til lurer jeg på om jeg har valgt feil. Kanskje man skulle gått tilbake til skolebenken? sier han.

At bankene skryter av resultatene sine, føles ekstra kjipt.

– Man får ikke akkurat mye tillit til hverken politikere eller banker om dagen.