Innbyggerne skal ta stilling til en eventuell ny storkommune i en rådgivende folkeavstemning. Det skjer etter at kommunene Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik ble enige om en intensjonsavtale i februar.
Det kan ende opp med en storkommune med over 60.000 innbyggere. Eller et mageplask for ja-siden.
Valgperioden er fra 22.–29. april, og innbyggerne i de tre kommunene kan stemme både digitalt og med vanlige stemmesedler.
I dag grenser Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik til hverandre som selvstendige kommuner. Dersom sammenslåingen blir et faktum, blir kommunen stor geografisk.
16-åringer med stemmerett
Selv om 16-åringer ikke har ordinær stemmerett ved stortingsvalg, får alle som fyller 16 år innen utgangen av 2026 avgi stemme i denne folkeavstemningen.
Tirsdag fikk elevene på både Gjøvik og Raufoss videregående skoler informasjon om hva folkeavstemningen går ut på.
NRK snakket med flere elever som allerede har bestemt seg for hva de vil stemme, mens andre fortsatt er usikre.
Binja Namegabe er 17 år og går i 2.klasse på Gjøvik videregående. Han har allerede bestemt seg for hva han skal stemme. – Jeg skal stemme sammenslåing. Jeg tenker det er bedre med en større kommune som gir mer muligheter.
Foto: Ruth Synnøve Barsten / NRKMarielle Bratbak er elevrådsleder på Gjøvik vgs.Hun synes det er viktig at de unge nå får være med å påvirke. – Det er tross alt vi som vokser opp her og som er den neste generasjonen. Det er viktig at vi får ha en stemme i vår fremtid.
Foto: Ruth Synnøve Barsten / NRKSivert Alund er 16 år og går i 1.klasse på Gjøvik videregående. Han synes det er bra med informasjon om folkeavstemmingen. – Jeg liker det sånn det er nå så jeg tror jeg kommer til å svare nei til sammenslåing.
Foto: Ruth Synnøve Barsten / NRKMalene Øibakken Stenseth er 16 år og går i 1.klasse på Raufoss videregående. Hun vil beholde tre kommuner. – Jeg er redd for lokalsamfunnene og at skoler og fritidstilbud vil bli svekket gjennom sentralisering.
Foto: Ruth Synnøve Barsten / NRKØistein Røstøen (16) på Raufoss vgs tror en storkommune er lurt fordi det blir flere eldre og færre unge i samfunnet. – Da er vi bedre rustet for fremtiden for å kunne jobbe sammen.
Foto: Ruth Synnøve Barsten / NRKMartine Bjerkeengen sier det er en stor avgjørelse. Hun håper alle benytter seg av stemmeretten sin. – Jeg tenker det å stemme er viktig. Hvis alle tenker at deres stemme ikke teller, skjer det ikke noe. Det vil påvirke oss senere. Hun mener det er gode argumenter for både sammenslåing og tre kommuner som i dag
Foto: Ruth Synnøve Barsten / NRK
Kan bli en realitet i 2028
De tre kommunene har lagt ned en betydelig innsats i å gjøre folkeavstemningen så enkel som mulig.
Fra kl. 10 onsdag sender både Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik ut SMS til innbyggerne om at folkeavstemningen er åpnet.
Dette er en rådgivende folkeavstemning, og det blir opp til politikerne i de tre kommunene hvordan de vil forholde seg til resultatet.
For det er ikke alle som lover at de nødvendigvis kommer til å følge valgresultatet når de skal avgi sin stemme seinere.
I mai blir det kommunestyremøter i de tre kommunene, der de folkevalgte skal ta endelig avgjørelse.
Hvis det blir ja til den nye Toten kommune, kan den være en realitet 1. januar 2028.
Historisk oppgjør
Hvis ja-siden vinner, vil det være historisk for Innlandet.
Alle tidligere forsøk på å få til kommunesammenslåinger i dette fylket, har nemlig mislykkes.
En ny storkommune her vil bli en gigant i Innlandet, med 60.000 innbyggere. Til sammenlikning er det 36.000 innbyggere i den mest folkerike kommunen Ringsaker.
Lokalt Sp-initiativ
Initiativet til sammenslåing kom fra Senterparti-ordfører Bror Helgestad i Østre Toten.
Hans eget parti nasjonalt har frontet motstand mot sammenslåinger, både av kommuner og fylkeskommuner, i flere tiår.
Ordfører Bror Helgestad i Østre Toten.
Foto: Terje Gording Hong / NRKPartiet har også lykkes i å reversere tidligere sammenslåinger.
Hele prosessen har ført til skarpe fronter og hard ordbruk i sosiale medier. Mange har oppfordret til moderasjon og snakke med innestemme. Begge sider har mobilisert med folkemøter.
Hva er mest demokratisk?
Prosessen har også utløst en debatt om rådgivende folkeavstemninger.
Noen mener at kommunestyrerepresentantene har en moralsk plikt til å følge resultatet av folkeavstemningen. De hevder at denne typen direktedemokrati nettopp gir uttrykk for folkeviljen i en viktig sak.
Andre mener at de folkevalgte nettopp er folkevalgte, og har fått sitt mandat fra velgerne ved forrige kommunevalg. De vil hevde at de har rett å vurdere resultatet ut fra valgdeltakelse og hvor stort flertall det er.
Kommunevåpnene i de tre kommunen kan bli historie.
Publisert 22.04.2026, kl. 08.01 Oppdatert 22.04.2026, kl. 08.03













English (US)