1 week ago
9
Følgende setning kunne du lest i fjorårets nyheter også:
Året som har gått blir det varmeste året som noensinne er målt her på jordkloden.
I år, som i fjor, blir nemlig nettopp det: Det varmeste året noen gang registrert.
Det er EU-tjenesten Copernicus Climate Change Service som slår det fast i en fersk rapport mandag.
Samtidig øker klimagassutslippene på verdensbasis.
Og parallelt med dette virker nordmenn flest å være uinteresserte.
Klimabarometeret for 2024, som er utarbeidet av analysebyrået Kantar, viser at andre saker er blitt viktigere for folk.
Klimapsykolog Per Espen Stoknes forklarer hvorfor.
Går i bølger
Stoknes har i en årrekke forsket på hvorfor mennesker går i stampe, mens klimakrisen unektelig ruller videre.
Han er overhodet ikke overrasket over at vi er mindre opptatt av klimakrisen nå.
Menneskehjernen har nemlig et begrenset antall ting den klarer å bekymre seg for.
– Det handler rett og slett om at vi har begrensende plass oppe i hodet?
– Ja, det er ene, og det andre er psykologisk distansering. Vi vil alltid være mest bekymret for det som er nærmest meg og mitt, sier Stoknes.
Han forklarer at mange andre saker derfor kommer i skyggen av klimasaken nå for tiden, og viser til saker som pandemi, krig, økonomi og kunstig intelligens.
Dette speiler Kantars funn. Akkurat nå er det fire områder som er viktigere for folk enn det klimaendringer er:
- Oppgavene i helsetjenesten
- Vold og kriminalitet
- Økende sosiale forskjeller
- Landets økonomiske situasjon
Med klimasaken på en femteplass må vi tilbake til 2017 for å finne en like lav interesse, ifølge undersøkelsen.
Tidligere finansminister er ikke overrasket
Kristin Halvorsen er direktør for Cicero, et forskningssenter som jobber med klima.
Men før hadde hun egen sjåfør og duret rundt bak sotede ruter på vei til maktens korridorer i regjeringskvartalet.
For hun er kanskje mest kjent som tidligere finansminister og SV-leder mens finanskrisen rammet Norge og verden i 2008.
Eks-statsråden synes ikke det er rart at klimasaken ligger og lurer i bakspeilet heller enn å være fremst i pannebrasken hos deg og meg.
– Det er veldig sjelden at engasjementet for en sak holder seg på topp over lang tid.
Også hun viser til mange kriser som pågår samtidig akkurat nå.
– Både krig i Ukraina, Gaza og mange som føler uro rundt sin egen personlige økonomi, så det er ikke så rart om andre ting kan virke mer presserende akkurat nå, sier Halvorsen til TV 2.
Vil snu
Både forskeren og den tidligere finansministeren mener begge at engasjementet for klimasaken vil gjøre comeback.
Stoknes forteller at han i 2018 ble spurt om klimaengasjementet den gangen ville holde seg stabilt høyt.
Da svarte han med skepsis. På samme måte avviser han at det lave engasjementet vi ser nå vil holde seg lavt.
– Når ferskvannet blir borte i Middelhavet, eller det blir ulevelige temperaturer og migrasjonen kommer opp igjen, så vil også klimabekymringene få større plass i denne begrensede bekymringen, sier Stoknes.
Lys i enden av tunellen
Klimapsykologen beskriver en situasjon hvor alle venter på at alle andre skal gjøre noe. Både politikere, bedrifter og befolkningen.
I stedet mener han at alle må begynne å gjøre noe samtidig.
– Så borgere kan gjøre mer, bedrifter kan gjøre mer, og da tør politikerne å gjøre mer, sier han og legger til:
– Da vil også engasjement og klimabekymring komme opp igjen.
Kristin Halvorsen og Cicero understreker på sin side at det skjer mye positivt.
Hun mener utbyggingen av fornybar energi etter hvert vil føre til at utslippene på verdensbasis begynner å synke.
– Og det vi ser er jo at klimahensyn er mye mer integrert nå i mange flere politikkområder enn det var, sier Halvorsen.
Men hun tar ett forbehold.
– Det krever politisk lederskap, selvfølgelig, hvis vi skal komme i mål med dette. Og man har fått store forbedringer på mange områder i Norge, men det går for sent på klima.
– Vi vet hva vi skal gjøre. Vi skal redusere fossile utslipp, og vi skal få opp fornybar produksjon. Så den er det egentlig bare å gå i gang med, men med høyere tempo, avslutter Halvorsen.
English (US)