Fødende kvinner er det beste sparetiltak

Når fødeavdelinger stenger om sommeren, er det ikke fordi behovet forsvinner. Det er fordi et system bygget for økonomisk effektivitet og foretakslogikk ikke evner å ivareta grunnleggende beredskap. Fødsler passer dårlig inn i et regime der budsjettdisiplin, resultatkrav og internregnskap veier tyngre enn trygghet.

Som leder av Senterkvinnene reagerer jeg sterkt på at dette er blitt en gjentakende praksis, nesten en rutine. Når helseforetakene ikke får regnestykket til å gå opp, er det fødetilbudet som settes på pause. Ikke hjerteavdelingene med flertallet overvektige menn eller akuttkirurgien. Men fødsler. Kvinners helse i livets mest sårbare øyeblikk.

Helseforetaksmodellen flytter ansvar bort fra folkevalgte og over på styrer som i praksis belønnes for økonomisk kontroll og ikke for geografisk rettferdighet eller beredskap. Resultatet er forutsigbart. Når sommeren kommer og bemanningen er presset, tas det «rasjonelle» grepet hvor man sentraliserer og stenger. Og man sender fødende kvinner ut på veien.

Dette skaper utrygghet, fortvilelse og i noen tilfeller reell fare. Lange reiseavstander, ferietrafikk, vær og tidspress er ikke detaljer, det er risikofaktorer. Likevel behandles fødsler som om de kan planlegges rundt ferieavvikling og regnskapsår.

Dette handler også om likestilling. Fødsler er akuttmedisin. Like fullt ser vi at nettopp denne delen av helsetjenesten rammes hardest når økonomien strammes inn. Når budsjettene ikke går i hop, er det kvinners helse, ikke menns helse, som nedprioriteres først. Det gjøres systematisk og strukturelt.

Senterpartiet har lenge advart mot konsekvensene av helseforetaksmodellen. Når styringen blir for fjern, for teknokratisk og for ensidig økonomisk, da mister vi blikket for det helsetjenesten faktisk er til for, nemlig folk der de bor og når de trenger det.

Vil vi ha et Norge der det er trygt å få barn i hele landet, må vi tørre å ta oppgjør med modellen som gjør sommerstengte fødeavdelinger både mulig og akseptable. Det holder ikke å skyve ansvaret nedover i systemet og late som om dette bare er «driftsutfordringer».

Fødende kvinner er ikke et budsjettavvik. De er framtida. Og framtida kan ikke styres som et foretak eller sendes på sommerferie.