FN-gruppe bekymret over tilsidesetting av Etikkrådet

FN kritiserer regjeringens valg om å sette Etikkrådet på pause. De er redde for at det vil få internasjonale konsekvenser.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) og Arbeiderpartiet fikk flertall på Stortinget for å stille Etikkrådet i bero i november 2025. Nå kritiserer FN avgjørelsen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

I et brev til norske myndigheter uttaler FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter at de er bekymret for at menneskerettslige forpliktelser ikke ivaretas, etter at et flertall på Stortinget stemte for å stille Etikkrådet i bero.

I brevet trekkes det særlig fram at Etikkrådet nå ikke kan anbefale utelukkelser av selskaper som bryter med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP).

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal gjennomgå det etiske rammeverket, og de skal levere sin rapport innen 15. oktober 2026. Fram til et nytt rammeverk er fastsatt, har Finansdepartementet innført midlertidige retningslinjer.

Under disse retningslinjene skal ikke Norges Bank beslutte observasjon eller utelukkelse av selskap. De kan derimot oppheve tidligere beslutninger om det samme.

Etikkrådet skal ifølge Finansdepartementet fortsatt overvåke pensjonsfondets investeringer og informere om selskaper som identifiseres for mulig «eierskapsutøvelse».

– Dette omfatter dialog med selskaper og stemmegivning, men også nedsalg innenfor bankens forvaltningsmandat, skriver statssekretær Ellen Reitan (Ap) i en epost til NTB.

FNs arbeidsgruppe mener dette ikke er tilstrekkelig, og at Etikkrådet og Norges Bank fortsatt må kunne ekskludere selskap.

– UNGP ser ikke for seg at dialog skal erstatte uttrekking der alvorlige menneskerettighetsbrudd vedvarer og der avbøtende tiltak har vist seg å være mislykket, skriver FN-gruppen i brevet til norske myndigheter.