Flere tusen ungdommer kjemper om å forsvare Norge: – Helt jævlig

– Det er litt som en Idol-audition?

– Ja.

Dorthea Jonassen (18) fikler med mobilen. Hun er en av de siste som er igjen i møterommet etter en lang dag. På bordet ligger noen halvspiste bagetter og tomme juskartonger.

Dorthea prøver å lytte til ordene som blir sagt i rommet ved siden av, men hører bare mumling.

Om noen minutter er det hennes tur til å gå inn på kontoret til sesjonsoffiser Ola Løftingsmo for å få hans konklusjon.

Er det plass til Dorthea i Det norske forsvaret, slik hun drømmer om?

En ny militær hverdag

Hvert år kalles rundt 25.000 ungdommer inn til sesjon i Forsvaret. Gutter og jenter som kan bli svært viktige for Norge i årene som kommer.

Samtidig som den storpolitiske situasjonen i verden strammer seg til, prøver Norge å forberede seg på det som kan skje.

Tirsdag ble Forsvarsanalysen lagt frem. Her kommer det frem at Norge ikke er godt nok rustet for en eventuell krig for øyeblikket.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen erkjenner utfordringene. Men han viser til at Norge nå er i gang med å ruste opp Forsvaret.

Det skal investeres i både skip, fly, våpen og enda flere bataljoner.

Og Forsvaret trenger folk. Frem til 2036 skal antall vernepliktige soldater økes med 4.600.

– Etter den kalde krigen gikk vi fra et invasjons- til et innsatsforsvar, forteller Ola Løftingsmo.

Et invasjonsforsvar har behov for både folk og utstyr for å kunne stå imot en eventuell invasjon. Et innsatsforsvar er et forsvar som i større grad settes inn ved behov, for eksempel gjennom oppdrag i regi av Nato rundt om i verden, forklarer sesjonsoffiseren.

– Men nå bygger vi opp Forsvaret igjen, for å møte trusselbildene som kan komme i fremtiden. Derfor må vi øke volumet litt og gjøre noe med beredskapen slik at vi har tilstrekkelig materiell og folk dersom noe skal skje, sier Løftingsmo.

– Økningen er ikke primært fordi vi ser en overhengende krigstrussel. Men fordi vi ser behovet for å ha et større volum i tilfelle situasjonen skulle tilspisse seg, eller at det oppstår en krisesituasjon.

– Er dette noe ungdommene dere møter er bekymret for?

– Ja, det er noen som stiller spørsmål rundt det. Vi ser vel ikke for oss at Russland kommer til å gå til en angrepskrig mot Nato. Men ungdommen ser jo nyheter de også, som lett kan føre til at man får en frykt for krig.

– Hva svarer dere da?

– Vi sier at vi ikke tror det kommer til å bli en krig. Men situasjonen er blitt mer anstrengt, så vi må være forberedt. Så oppfordrer vi til å sette seg litt inn i situasjonen. For eksempel ved å lese trusselvurderingen til etterretningstjenesten.

Men trusselbildet i verden skremmer ikke Dorthea Jonassen.

En del av Forsvaret Ola Løftingsmo beskriver som svært krevende. Noe for dem som tåler å være ute, tåler å fryse.

– Jeg liker å være ute i skogen. Det er artig. Og så har jeg lyst til å jobbe med stridsvogner og sånne ting, sier Dorthea.

– I tillegg er jeg litt sånn at når noen sier til meg at jeg egentlig burde ta noe enklere, så vil jeg gjøre det motsatte.

Ved siden av henne på møterommet sitter Julie Nilssen. Også hun har store mål for dagen.

– Det handler om å utfordre seg selv, fysisk og mentalt. Det er spennende. Og selvfølgelig å stå opp for landet og føle at jeg kan gjøre noe hvis det blir krig eller behov for å beskytte landet, liksom, sier hun.

– Hva tenker du rundt alt det som skjer i verden akkurat nå?

– Det er jo skummelt, selvfølgelig. Jeg håper jo ikke, og egentlig tror jeg ikke at det kommer til å bli et sånn behov for det her. Men hvis det blir det, må jo alle som kan bidra hjelpe til. Og da føler jeg at man har en stor fordel hvis man har vært i militæret og føler seg mer forberedt.

Men det er ikke garantert at verken Julie, Dorthea eller noen av de andre ungdommene får en plass i Forsvaret.

I Nord-Norge skal 3.000 ungdom inn til sesjon i år. Rundt én av tre kommer ikke videre.

Og utvelgelsen starter med en teoriprøve.

– Helt jævlig

Matteoppgaver, logikk og ordforståelse. Dorthea er den andre av dagens utkårede som gjør seg ferdig med oppgavene.

– Jeg tror det gikk bra. Sleit litt med matten. Det ble jo bare vanskeligere og vanskeligere, og til slutt er det nesten umulig. Da måtte jeg bare gjette.

Julie hadde derimot full kontroll.

– Jeg føler det gikk fint. Jeg er litt mer usikker på den fysiske testen vi skal gjennom straks.

En sesjon er nemlig delt i fire deler. En teoriprøve, en enkel legesjekk og en fysisk test, før det hele avsluttes med en prat med sesjonsoffiseren.

I det møtet avgjøres din militære fremtid. Er det plass til deg eller ikke i Det norske forsvaret? Og hvor skal du eventuelt tjenestegjøre?

– Forsvaret er jo et mangfold. Vi har egentlig behov for folk med alle mulige typer kvaliteter. Så på sesjon vi ønsker er først og fremst å bli bedre kjent med ungdommen og prøve å finne ut hvilken tjenestestilling som kunne være den ideelle for dem og for Forsvaret, forteller Ola Løftingsmo.

– Så dersom de har et ønske om å tjenestegjøre, og er kvalifisert, så prøver vi å oppfylle det ønsket.

– Jeg er litt kvalm nå. Det der var helt jævlig. Jeg tror ikke folk skjønner hvor jævlig det er før man blir slått i ansiktet med kondisjonen sin.

– Nå kjente du at du begynte å slite?

– På åtte minutter. Da sleit jeg. Og det trodde jeg ikke jeg skulle gjøre.

– Men du holdt ut litt til. Hva var det som fikk deg motivert til å kjøre på?

– At jeg løp mot guttene, kanskje.

Den avgjørende praten

Mens Dorthea og de andre ungdommene får i seg lunsj, ser Ola Løftingsmo gjennom resultatene deres. Er det noen av i møterommet ved siden av kontoret hans som kan passe inn i Forsvaret?

Julie Nilssen blir kalt inn. Når hun kommer ut igjen er hun usikker på hva hun skal føle.

– Møtet startet veldig positivt, forteller hun.

Teoriprøven hadde gått kjempebra. Helsesjekken også. Men det skortet på de fysiske testene.

– Men jeg har en mulighet til å dra hjem og trene meg opp, i og med at jeg gjorde det så bra på de andre prøvene. Derfor får jeg muligheten til å ta testen på nytt, sende inn resultatene og håpe at de kan gi meg en ny mulighet.

– Kommer du til å prøve på det?

– Jeg tror det. Jeg er veldig motivert for å være med i Forsvaret.

Slike beskjeder er aldri enkle å gi for Ola Løftingsmo.

– Det er jo aldri hyggelig å være den som kanskje knuser en drøm, men det er en del av jobben,sier han.

– Samtidig er det viktig å være åpne og ærlige mot dem, forklare dem hvorfor det gikk sånn som det gikk, men også trekke frem det som er positivt, for alle har et eller annet positivt som man kan trekke frem, og alle har noe som man kan bygge videre på.

Når Dorthea Jonassen kommer ut etter sin prat med Løftingsmo smiler hun lurt.

– Hvordan gikk det?

– Det gikk bra.

– Hva sa han?

– Jeg kom inn i Luftforsvaret.

Noe har altså endret seg i løpet av dagen. Dorthea som egentlig ville inn i Hæren, skal nå tjene Luftforsvaret i et drøyt år.

– Da vi satt der tenkte jeg at jeg skulle velge det han anbefalte meg. Han har jo mer erfaring med dette.

– Hvordan har du det nå, da?

– Egentlig litt nøytralt. Jeg trodde jeg skulle være mer glad. Men jeg tror jeg trenger å sove litt, og så se hvordan det føles i morgen når alt har fått sunket inn.