Flere skoler demper karakterbruk: – En grasrotbevegelse

– Det generelle inntrykket er at de fleste misliker karakterdemping.

Det sier elevrådsleder Jacob Friis Sandnes (18) på Kongsbakken videregående skole i Tromsø.

Her har de siden skoleåret 2022/2023 droppet løpende karakterer på høsten, mens det er opp til hver enkelt lærer hvor mye de skal bruke karakterer som vurdering på våren.

Poenget med karakterdemping er å redusere antall løpende tallkarakterer, og isteden gi muntlige og skriftlige tilbakemeldinger, som forteller elevene hva de får til og hvor de kan bli bedre. Målet er å fremme læring og motivasjon, og å ta ned stress og konkurranse.

Men blant elevene er det mange som savner tallene mellom 1 og 6.

– Jeg har selv opplevd at det heller øker stresset i perioder, fordi jeg blir usikker på hvor jeg står i fag, sier elevrådsleder Sandnes.

Bort fra sammenligning

Rektor Tonje Holm forteller at bakgrunnen for karakterdempingen er en forskriftsendring fra 2020, som sier at vurdering skal være en integrert del av læringen.

– Elevene har stort fokus på resultater. Karakteren er det ultimate målet på hva du kan. Men det er jo bare et tall, sier Holm.

Hun anerkjenner at karakterene er viktig for elevene, særlig i de avsluttende fagene. Men hun vil bort fra at elevene sammenligner karakterer etter prøver, og begrunner en lav karakter i at de ikke har øvd nok.

Kari Kristensen, avdelingsleder og lærer på Kongsbakken, var med på å innføre karakterdemping i 2022. Hun forteller at mange elever sier at de motiveres av karakterer.

– Men når jeg spør om de blir motivert av en toer, svarer de at de ikke får toere, og at høye karakterer motiverer dem. Så tall som motivasjonsfaktor gjelder for de som lykkes.

– Ny type usikkerhet

Funker det å droppe karakterer?

Nettopp det har Henning Fjørtoft, professor i norsk fagdidaktikk ved institutt for lærerutdanning ved NTNU, forsøkt å finne ut av de siste fire årene. Han leder forskningsprosjektet «Going gradeless», som har undersøkt syv skoler som selv har valgt å dempe karakterbruken.

Kongsbakken i Tromsø er ikke med i prosjektet.

De foreløpige funnene i forskningsprosjektet, som avsluttes neste år, viser at karakterdemping kan fungere godt hvis lærerne får til å gi faglige tilbakemeldinger som forteller elevene hvor de står, og som motiverer dem til å nå nye mål.

Men en del elever syns det er vanskelig å forstå lærernes tilbakemeldinger.

– Det leder faktisk til en ny type usikkerhet, fordi de ikke forstår hvordan de ligger an i faget, sier Fjørtoft.

Det kjenner elevene på Kongsbakken seg igjen i.

– Flere har kommentert at de har blitt overrasket, hovedsakelig negativt, når de har fått karakteren, fordi de har trodd at de skulle få en bedre karakter, forteller Sandnes.

Elevrådskollega Inge Neri Draget Hansen har samme opplevelse.

– Noen lærere er gode på å gi tilbakemeldinger som gjør at du forstår hva du må jobbe mer med. Men andre lærere gir bare ros, og så ligger du an til en treer eller firer, sier han.

Kritiserer innføringen

Blant lærerne i Fjørtofts forskningsprosjekt er det mange som mener at karakterdemping er i tråd med deres pedagogiske prinsipper og verdier. Men for at karakterdemping skal fungere godt, trenger de kunnskap, støtte og tid til å reflektere sammen med kolleger.

Lektor og tillitsvalgt for Lektorlaget Arne-Hugo Hansen er sterkt kritisk til innføringen av karakterdemping på skolen han selv jobber ved. Han mener premissene som ligger til grunn i forskningen ikke er fulgt.

Hansen peker på at de ansatte og elevene ikke fikk være med på å utforme hvordan karakterfri skole skulle fungere på Kongsbakken før det ble innført. Lærerne fikk heller ingen opplæring i hvordan gi tilbakemeldinger uten karakter.

– Den enkelte lærer har selv måttet finne ut hvordan de vil gjøre dette i praksis. Da får man forskjellige løsninger, og det er uheldig for elevene at de oppfatter at lærere opptrer på ulike måter.

Hansen mener det er bra at elevene får grundige tilbakemeldinger på det de gjør, men peker på at skolegangen fortsatt skal ende i standpunktkarakterer.

– Så jeg gir karakterer i tillegg til skriftlige og muntlige tilbakemeldinger, slik at de skal vite hva den tilbakemeldinga gir i resultat, også av en karakter.

– Grasrotbevegelse

– Det finnes ikke en «one size fits all»-løsning for karakterdemping, sier Fjørtoft ved NTNU.

Fjørtoft vet ikke nøyaktig hvor mange skoler som driver med karakterdempet vurdering. For noen år siden laget han en intern oversikt som viste rundt 30 videregående skoler. Flere kommer til hele tiden, forteller han.

– Du kan godt kalle karakterdemping for en grasrotbevegelse, i den forstand at det ikke er initiert verken fra politiske myndigheter eller forskningsmiljøer. Det er kun skolene selv som tenker at det høres ut som en god idé, sier Fjørtoft.

Forskerne har kommet frem til noen anbefalinger som bør følges for at karakterdemping skal fungere:

• Skolen bør ha en fleksibel tilnærming, og tenke gjennom hvordan ulike elever vil reagere ulikt på færre karakterer. Det kan være så enkelt som å spørre elevene hva de selv ønsker.
• Karakterdemping krever god kommunikasjon i alle retninger: Mellom ledelse og lærere, mellom lærere og elever, og med foreldre.
• Skolene må være klar over at motivasjon kommer fra mange ulike kilder. Mens noen trigges i positiv forstand av karakterer, må hensynet til disse balanseres opp mot hensynet til dem som er mer sårbare for stress, konkurranse og prestasjonspress.

Fjørtoft forteller at en del av de svakere elevene syns det er fint å slippe å få enere og toere kastet i fleisen med jevne mellomrom.

– De sier selv at de kan fokusere mer på læringen og på det å være på skolen når de ikke hele tiden blir minnet på at de står i fare for å stryke, sier Fjørtoft, og legger til:

– Det er en viktig tilbakemelding fra disse elevene. De sitter sjeldent i elevrådet, for å si det sånn.

Trenger annen kompetanse

På Kongsbakken erkjenner rektor Holm at de foreløpig ikke har lyktes godt nok med å etablere en felles forståelse av hvordan gode tilbakemeldinger skal gis – og mottas.

– Men jeg har troen på at dette er veien å gå. De trenger andre kompetanser nå enn før, og da må vi faktisk vurdere på en annen måte, sier hun.

– Vi vet ikke hva disse elevene kommer til å ha bruk for av kunnskap om ti år. Men vi vet at de må lære endringskompetanse, lære å lære, og å stå i ting som er vanskelig. Det er det viktigste de skal ta med seg fra disse årene.