«Flengende kritikk av norsk barnevern»

Det er interessant å se hvordan vårt norske sosialdemokrati ser ut under en rumensk lupe.

Regissør og manusforfatter Cristian Mungiu retter nemlig flengende kritikk mot barnevernet i filmen «Fjord», som er innspilt i Norge og med Andrea Berentsen Ottmar og Dyveke Bjørkly Graver som norske produsenter.

Samtidig skildrer Mungiu også hvordan det blir sådd tvil om hovedpersonenes troverdighet på grunn av deres tro og tradisjoner.

Renate Reinsve og Sebastian Stan underspiller nærmest i roller med avmålte følelsesspenn, men er perfekte som små Davider mot en stor og statlig Goliat.

Spesielt Reinsve gjør et sterkt kvinneportrett med full kontroll på fakter og virkemidler. For en stjerne hun er!

«Fjord» skaper både frustrasjon og engasjement på vegne av figurene, samtidig som den belyser svikt i et velmenende velferdssystem.

Dette har det blitt en god film av, som reiser flere ubehagelige spørsmål og tilbyr moralsk tvetydige konklusjoner.

Oppdager blåmerker

Historien er basert på flere virkelige barnevernssaker, blant annet en fra Sunnfjord i 2015.

I filmen har norske Lisbet (Renate Reinsve) og rumenske Mihai Gheorghiu (Sebastian Stan) flyttet med sine fem barn fra Romania til hennes svært idylliske hjembygd på Vestlandet (som ser fantastisk ut i cinemascope).

Hun får seg jobb på et pleiehjem, han i kommunen, og de blir tatt imot med åpne armer av lokalsamfunnet, deriblant naboene Mia (Lisa Carlehed), Mats (Markus Tønseth) og datteren Noora (Henrikke Lund Olsen).

Men når den pliktoppfyllende kontaktlæreren Frida (Lisa Loven Kongsli) oppdager blåmerker på ryggen til Elia Gheorghiu (Vanessa Ceban – som minner om en ung Inga Ibsdotter Lilleaas), tar hun kontakt med barnevernet ved Gunda (Ellen Dorrit Petersen).

De kommer uanmeldt på døra hos Lisbet, og mens de forbausende kaldt og rolig varsler at alle barna blir tatt fra henne mens etterforskningen pågår, blafrer det norske flagget illevarslende i bakgrunnen.

Og et majestetisk snøskred symboliserer snøballen som er i ferd med å rulle.

Kanskje litt overtydelig

Det blir altså en kulturkrasj når konservative kristne fra kontinentet flytter til det progressive og sekulære nord. Og Mungius blikk på det norske samfunnet har noen spennende perspektiver.

Det er kanskje litt overtydelig at de strengt oppdratte Gheorghi-barna er engler, mens den liberalt oppdratte nabojenta er vilter og utagerende.

Samtidig risikerer man å møte sine eventuelle fordommer. Hvilke verdier bruker egentlig Gheorghiu-foreldrene i sin barneoppdragelse? Er det så usannsynlig at de faktisk kan ha brukt fysisk avstraffelse av barna?

Filmen gir rom for slike mistanker, men er stort sett på ekteparets side. Historien viser urettferdigheten som blir begått mot dem av et urokkelig system med all makt i ryggen.

Skole og barnevern er godt representert av Ellen Dorrit Petersen, Lisa Loven Kongsli og Christian Rubeck i kalkulerte roller som statsansatte som er overbevist om at de har retten på sin side, og at alt de gjør virkelig er for barnas beste.

Smart fortalt

Om filmens skildringer av det norske barnevernet er spesielt representative for virkeligheten, har jeg ingen mulighet til å avgjøre.

Cristian Mungiu tegner i hvert fall et grått bilde av et system som kanskje går for langt og muligens til og med har en egeninteresse av å utøve sin makt over mistenkte mødre og fedre.

Det er vanskelig å ikke la seg provosere, selv om det også er vanskelig å tro at etterforskningen i barnevernssaker kan være så svak som den blir skildret her.

«Fjord» er et smart fortalt drama som ikke bruker strykere og sterke følelsesutbrudd for å skape reaksjoner. Det trengs ikke.

Filmen har kanskje ikke intensiteten fra flere av Christian Mungius tidligere verk, som «4 måneder, 3 dager og 2 uker» og «R.M.N.», men som i sistnevnte, sniker han inn et overnaturlig element mot slutten.

«Fjord» har flere scener der den emosjonelle slagkraften åpenbarer seg så presist at det knyter seg i magen.

(«Fjord» vises i hovedkonkurransen på filmfestivalen i Cannes. Norgespremiere: 4. september 2026)