Fjerner n-ordet fra teaterforestilling: – Flere følte seg utrygge

Lørdag 7. september har oppsetningen av «Kvit, norsk mann» premiere.

Forestillingen forteller blant annet om sogndølingen Arve Beheim Karlsen, som 23. april 1999 ble jaget over en gangbro mens jevnaldrende ropte «Drep den negeren».

Mandagen etter ble 17-åringen funnet druknet i Sogndalselva.

Agenda X, ungdomsavdelingen til Antirasistisk Senter, er en av gruppene som var invitert til å komme med tilbakemeldinger i forkant av premieren.

Avdelingsleder Knut Hagen sier reaksjonene var rettet mot scenen om Arve Beheim Karlsen.

– Flere av dem følte seg utrygge. De følte at det ble et rom som ikke var for dem.

– Skal scenen være for alle, eller skal den være for ett utvalg av befolkningen som kan kjenne seg igjen og lære av den historien? Ved å bruke den retorikken, så lukker du rommet for en del av publikummet.

Regissør Maren E. Bjørset sier bruken av n-ordet tok fokuset bort fra det de har lyst til å si med forestillingen.

– Vi er veldig klare på at dette er et ord vi ikke har lyst til å bruke i dagligtale, og plutselig passet det seg ikke på scenen heller.

– Historien om Arve Beheim Karlsen er så sterk uansett, og den står uten sjokkeffekten ved det ordet, legger hun til.

– Ingen tvil om hvilket ord det er snakk om

I forestillingen stopper setningen nå etter «Drep den ...».

– Jeg tror vi har klart å finne en scenisk oversettelse hvor alvoret i historien blir tydelig formidlet. Jeg tror ikke det er tvil om hvilket ord det er snakk om, selv om vi ikke sier det høyt i forestillingen.

Det sier hovedrolleinnehaver Huy Le Vo.

– Det har vært viktig for meg at vi ikke utøver den volden gang på gang, og støter fra oss publikummere som vi egentlig vil være i dialog med, sier han.

– Tar dere for mye hensyn til dem som føler seg krenket?

– Vi skal være bevisste på hvilke premisser vi forteller historier, og da kan man ikke som privilegert gå inn og utøve den volden kveld etter kveld.

Forskjell på teater og bok

– Det er viktig å ta på alvor at n-ordet er vondt og traumatisk for mange. Og det er viktig at man ikke blir påført nye traumer ved å se på denne forestillingen, som jo har et antirasistisk formål.

Det sier Brynjulf Jung Tjønn som har skrevet diktsamlingen med samme navn.

I boken hans er sitatet skrevet ut i sin helhet: «Drep den negeren». Tjønn sier det er stor forskjell mellom det å se et teaterstykke og det å lese en bok.

– Når man sitter og ser på teater, så er man på en måte låst litt fast, i motsetning til å lese bok. En bok kan man lukke, være alene med opplevelsen, og gjøre research for å sette ting i kontekst.

Av samme grunn har han selv sluttet å bruke n-ordet når han leser for skoleklasser.

– Jeg ønsker ikke å ta med meg dette ordet inn i klasserommet. Det får heller en lærer som de er trygge på gjøre, som også setter dette diktet i større kontekst.

Mener kunst skal kunne vekke følelser

Knut Hagen fra Agenda X mener n-ordet burde unngås i alle sammenhenger, også i kunst.

– Kunst skal til en viss grad være beskyttet, men det går an å gjøre det på en måte som rommer og skåner alle.

Professor i scenetekst ved Teaterhøgskolen, Jesper Halle, er skeptisk til at det ikke skal være mulig å bruke ord som vekker negative følelser.

– På generell basis så tenker jeg at det ville vært problematisk hvis vi kom dit at møtet med kunst ikke skulle kunne utløse slike følelser.

Han åpner likevel for andre meninger om temaet:

– Jeg har vanskelig for å sette meg inn i hvordan ett enkelt ord kan i seg selv trigge så mye i deg. Men jeg er en eldre, hvit, norsk mann. Jeg syns det er underlig, men jeg skjønner at dette er ting jeg ikke vet noe om.

– Kanskje det er riktig å sy i en «trigger warning» i noen sammenhenger, legger han til.

Ifølge Halle er likevel det viktigste ikke å gå imot det Tjønn, som forfatter og opphavsmann, mener om at ordet blir fjernet.

– Det høres ut som det var riktig å ta bort det ordet av den forestillingen. Rett og slett, for da kan forestillingen bli forstått for det den er, og lest for det den er.