Fins det bedre alternativer for Kløvertun?

Vi er blitt oppmerksomme på at Kløvertun er tømt for både inventar, personer og innhold. Vi har også lest i avisen at kommunen har planer om å bruke bygget til asylmottak eller flyktningemottak.

Vi har ingen mening om hvor det er bra å plassere et asylmottak eller flyktningemottak på Kløvertun, men vi mener at det kanskje er andre bruksområder som gir en bedre bruk av bygget. Kløvertun eies av Sanitetsforeningen, og kommune leier bygget. Så vidt vi vet går nåværende leieavtale ut om ca. to år.

Vi er opptatt av gode tilbud til personer med demens, og ser at det er et stort potensial i å koble serviceboligene som ligger i tilknytning til Kløvertun, med et trenings- og aktivitetstilbud til personer med demens i tidlig fase, som samtidig gir et korttids-/ avlastningstilbud for pårørende til personer med demens. Det ville bli en vinn-vinn-situasjon mellom serviceboliger og aktivitetstilbud. Funksjoner og aktiviteter som kan ha stor nytte av å ligge samlokalisert og bruke samme lokaler.

Demens er den sykdommen som, per i dag, tar den største delen av helsebudsjettet, og antakeligvis også vil gjøre det i framtiden. Demens er en sykdom hvor den syke langsomt blir sykere, inntil det punkt hvor personen ikke lenger kan pleies hjemme. Jo bedre stat og kommune tar vare på de pårørende, jo mindre koster de syke samfunnet. I 2025 var andelen personer med demens i Kristiansand 2180. I 2030 er tallet beregnet til 2560 personer. For 2050 er tallet 4517. Det vil faktisk si en dobling på 25 år. Dette er tall som man må forholde seg til i forhold til framtidig planlegging og prioritering.

Vårt innspill til kommunen er at vi trenger fleksibel avlastning med kortere opphold, på et tidligere tidspunkt i demensforløpet. På den måten kan personer med demens bo hjemme lenger enn i dag. I dag sliter pårørende seg ut i kampen om hjelp, på å holde det gående, år ut og år inn. I dag er det eneste døgnavlastningstilbudet 14 dager på institusjon etterfølgende 4-6 uker hjemme, med mulighet for variasjon tre uker på institusjon og tre uker hjemme. Dette tilbudet kommer gjerne sent i sykdomsforløpet, og gir seg ofte utslag i mer forvirring. Det fører også ofte til fast institusjonsplass.

Vi ønsker en større fleksibilitet i det tilbud som tilbys for denne gruppen. De fleste av oss klarer hverdagen, selv om den gir få muligheter til å ha et selvstendig sosialt liv. Et sosialt liv hvor man kan reise bort og besøke familie og venner, eller en liten ferie, er det som skal til. Uten dette kan den pårørende fort ende opp med selv å bli pasient. Pårørende ønsker mulighet for periodevis avlastning, gjerne for noen dager, en helg eller en uke. Vi tror også at et slikt tilbud vil være lettere å akseptere for den som er syk. Dersom det er mulighet for tilvenning på det aktuelle sted, vil det også gjøre at oppholdet blir mer vellykket.

For mange er løftet om å være der for hverandre i gode og onde dager, en lovnad som gjør at man har dårlig samvittighet for å be om noe som er godt, også for en selv.

Aktivitetstilbud/ trening burde tilbys tidlig i «pakkeforløpet». Det er beregnet at fall utgjør den nest mest kostbare tilstanden i Norge i 2019, etter demens, med anslåtte helsekostnader på 14.5 milliarder NOK. Dette tallet innbefatter behandling av fallskader, og hoftebrudd er blant de mest kostnadskrevende enkeltdiagnosene for eldre pasienter i spesialisthelsetjenesten.

Det er viktig å «fange opp» personer med demens i en tidlig fase i forhold til tidlig forebygging – som kan forsinke utvikling av sykdommen. Da kan vi spare mange ressurser i helsevesenet.

Kanskje kommunen kan benytte anledningen til å teste ut alternative tilbud til personer med demens og deres pårørende, innenfor leieperioden med Sanitetsforeningen.

Vi vil at personer med demens skal få et verdig liv, og Kløvertun kan være stedet hvor man tester ut alternative tilbud.

Tre hovedfunksjoner kan være aktuelle på Kløvertun:

1. En avlastningsavdeling på 6-8 senger – for periodevis avlastning for pårørende til personer med demens.

2. Arealer for treningslokale med garderobe. Lokale for aktiviteter – håndarbeid, spill, lettere formingsarbeider, maling mv. Lokale for matlaging og spising. Planter-/hagearbeid. Musikkrom med piano – korøvelser og dans. Bibliotek med lokalhistoriske bøker, samtalegruppe om lokalhistorie – samarbeid med Vest-Agder-museet.

3. Senter for frivillige med opplæring, motivasjon og holdningsskapende arbeid.