Fikk råd av legevakta om å ta Paracet: – Helt grusomt

– Jeg er sjokkert over at det er så vanskelig å få hjelp. Det er helt sykt, sier Karin, lærer ved en ungdomsskole i Fredrikstad.

Sammen med norsklærer Sigurd Haugen var de blant de første på stedet da en tiendeklassing falt og slo armen under en idrettsdag i juni.

Da de ringte 113 ble de møtte med skepsis, forteller Karin. Etter mye fram og tilbake med AMK måtte de til slutt ringe legevakten.

– Jeg er egentlig sjokkert over at man ikke får en ambulanse når man trenger det. At en skole ringer, og de ikke engang stoler på oss, sier Karin.

Det var Fredriksstad Blad som omtalte saken først.

Da de snakket med legevakten, ble de rådet til å gi gutten Paracet og et glass vann, og deretter oppsøke fastlegen.

Karin dro for å hente bilen, som lå en 15-minutters løpetur fra skadestedet.

– Armen var helt bøyd. Jeg fikk helt sjokk da jeg så det. Han hadde store smerter og var helt blek, sier læreren.

15-åringen og foreldrene ønsker å være anonyme i saken. Ungdomsskolen ønsker heller ikke å bli navngitt, men NRK kjenner identiteten til alle.

Høyt stressnivå

Norsklærer Haugen beskriver et høyt stressnivå mens de kjørte rundt med den skadde eleven i jakt på helsehjelp.

– Fastlegen sa jo det vi regnet med hun kom til å si, at vi måtte til sykehuset. Så da kjørte vi videre enda en gang, med en gutt i enorme smerter på kun paracet, sier Haugen.

Da de ankom Sykehuset Østfold og meldte seg i skranken på akuttmottaket for røntgen, ble de bedt om å sette seg ned og vente.

– Der ba oss om å vente blant andre uten åpenbare brudd. De to i skranken så ikke på armen hans engang. Det var helt grusomt, sier Haugen.

– Jeg gikk bort til skranken igjen og sa «har dere sett på armen egentlig?», men jeg ble bare bedt om å sette meg ned. Det var helt på bærtur, sier Haugen.

På dette tidspunktet ankom moren til 15-åringen sykehuset og venterommet.

Reddet av passerende ambulansearbeider

Etter litt under en halvtime med venting gikk en ambulansearbeider tilfeldigvis forbi dem i venteområdet.

– Hun ble kjempe opprørt. Hun spurte «kjørte dere hit selv?» og ble overrasket da vi sa ja. Da gikk hun bort til skranken og sa «har dere sett armen hans eller?», og forlangte at noen sjekket den ut. Da ble det fart på sakene, forteller Haugen.

Gutten fikk umiddelbart tilsyn av lege, og det ble bestemt at han skulle hasteopereres.

Moren til gutten forteller til NRK at legene skal ha vært bekymret for skade på nervene i armen.

– Vi forsto det slik at jo lengre tid man venter før man utfører en slik operasjon, jo større sannsynlighet for nerveskade. Det er derfor han fikk prioritet da legene først fikk sett han, forteller moren.

– Han er veldig glad i å spille gitar, så vi ble jo litt bekymret.

– Vi beklager

I en e-post til NRK skriver Cathrine Navestad, assisterende avdelingssjef for bildediagnostikk, at de beklager hendelsen.

– Vi beklager virkelig at gutten hadde denne dårlige opplevelsen med helsevesenet og sykehuset. Vi tar tilbakemeldingene på alvor, og vi går gjennom hendelsen for å se om det var noe vi kunne gjort annerledes.

Hun forklarer at alle pasienter som henvises til akutt røntgen, prioriteres med høy hastegrad.

– Pasienter med åpenbare brudd og tydelige smerter, prioriteres. Er det stor pågang til akutt røntgen, vil det likevel kunne være noe ventetid også for disse pasientene, sier

Les hele svaret til Sykehuset Østfold her:

– Ta alle henvendelser alvorlig

Leder for akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK/113) ved Oslo universitetssykehus, Tanja Hande, sier til NRK om at de, på grunn av taushetsplikten, ikke kan oppgi hvorfor en ambulanse ikke ble sendt.

– AMK tar alle henvendelser alvorlig og følger nasjonale retningslinjer for nødmeldetjenester, skriver Hande.

Inger Marie Moksnes, avdelingsleder for Fredrikstad og Hvaler legevakt, har forståelse for at det var en vond og vanskelig opplevelse for eleven og lærerne.

– Vi kommenterer ikke enkeltsaker, men tar med oss tilbakemeldingen inn i vår kvalitetsarbeid. Det er viktig for oss at de som er i kontakt med legevakten føler seg godt ivaretatt, sier Moksnes.

Ifølge Moksnes er det legevaktens erfaring at folk synes det er utfordrende å navigere i den akuttmedisinske kjeden.

– Det har vi stor forståelse for. Vi jobber med å tydeliggjøre våre roller for befolkningen når de kontakter oss.

– Ros og takk

Foreldrene til tiendeklassingen ønsker å rette en stor takk til helsepersonellet som behandlet sønnen deres etter den lange ventetiden.

– Alle på Sykehuset Østfold som vi har møtt etter at ambulansearbeideren grep inn, fortjener stor ros og takk. De har vært svært imøtekommende og informative. Virkelig dyktige kirurger, forteller faren.

Foreldrene ønsker også å rette en takk til lærerne som fulgte gutten før de selv rakk å komme til sykehuset.

– De var helt fantastiske. De var så flinke og gode med ham, så all ros til dem. Virkelig. Skolen gjorde alt de kunne, sier moren.

Hvordan funksjonen i armen vil være, vet de ikke med sikkerhet før gipsen er fjernet.

– Han må jo ta av gipsen og trene opp armen igjen, men enn så lenge sier legene det ser det bra ut, sier faren.