Fikk kreftdiagnose som nybakt mor: – Føflekken burde jeg fjernet for ti år siden

5 hours ago 4

MDG-nestleder Ingrid Liland advarer mot desinformasjon på sosiale medier etter sin egen hudkreftopplevelse.
Liland mener helsemyndighetene må slå hardere ned på feilinformasjon om solkrem og kreftbehandlinger.
Helsedirektoratet og DSA bekrefter at feilinformasjon på sosiale medier er et økende problem.

MDG-nestleder Ingrid Liland lå på fødestuen, i ferd med å gjennomgå et keisersnitt for å sette sitt første barn til verden, da kirurgen bet seg merke i føflekken hun hadde på leggen.

– Det sier noe om hvor tilfeldig det var. Hadde ikke fødselen min endt opp i keisersnitt, hadde jeg kanskje ikke skjønt hvor alvorlig det var, sier Liland.

For da Liland fjernet føflekken noen få måneder etter, kom en påfølgende telefon fra legen med en alvorlig beskjed: Malignt melanom: Føflekkreft.

Melanom er den mest alvorlige formen for hudkreft, og utgjør majoriteten av dødsfall knyttet til hudkreft i Europa. Det var en skremmende nyhet å få for en 30 år ung kvinne.

– Jeg husker jeg bare tenkte: Herregud, hvordan forteller jeg det til samboeren når han kommer hjem? Og så gikk jeg rett til Google. Hvor mange overlever?

VG møter Liland på en av junis solrike dager, da plagg forsvinner og hud eksponeres.

Liland er kledd i faktor femti i dag, som alle andre dager i året. For opplevelsen satt en virkelig støkk i henne. Åtte dager på Radiumhospitalet. Narkose. Hudtransplantasjon. Og alt dette mens hun fortsatt ammet en liten baby.

Fem år har gått, men spredningen av helseråd på sosiale medier uten vitenskapelig forankring, har ikke stagnert.

Mektige påvirkere får følgernes oppmerksomhet ved å jakte høyest mulig UV-indeks før de soler seg, hevde at solkrem er kreftfremkallende, og at cellegift ikke virker.

Nå slår den kreftopererte Liland alarm.

– Det er ordentlig bekymringsfullt nå at folk leter etter helseråd som ikke er vitenskapelig forankret, uten at de blir motsagte.

Hun etterlyser at helsemyndighetene går mer aktivt ut og slår ned de falske påstandene som verserer, slik at så få som mulig skal måtte gå gjennom det hun gjorde.

– Her trengs det et ordentlig krafttak for å komme ut med informasjon tidlig nok, ofte nok, og kanskje tydeligere advarsler om mot hvilke kilder man kan stole på og ikke. Det skulle bare mangle at vi slapp å sitte og se helt ukritisk at påstandene om det motsatte spres, sier Liland til VG.

Helsemyndighetene: – Helt enige

– Vi er helt enige i virkelighetsforståelsen om at det er veldig mye info ute i veldig mange kanaler og at sannhetsgehalten i det er veldig varierende, sier Helsedirektoratets divisjonsdirektør Hilde Myhren.

Særlig utenfor redaksjonsstyrte medier fremsettes det udokumenterte påstander som påvirker barn og unge, sier hun til VG.

– Vår strategi er at det må være tilgjengelig fakta der folk er, ikke bare i de store mediehusene. Så vi prøver å være til stede i sosiale medier, sier Hilde Myhren, divisjonsdirektør for spesialisthelsetjenester i Helsedirektoratet.

Er du opptatt av å bruke solkrem når du er i sola?aSelvsagt. Smører meg alltid med solfaktor 50bSmører meg av og tilcSmører meg sjelden eller aldri med solkrem

Spørsmålet er i stor grad om man skal «løpe etter» influencere eller andre som kommer med feilinformasjon, sier Myhren.

– Ambisjonsnivået er ikke at vi skal løpe etter og kommentere på alle innlegg som inneholder feilinformasjon, men vi er til stede på sosiale medier, der slik feilinfo foregår. Det er ganske krevende å nå ut, det erkjenner vi.

Fagdirektør i DSA

Lill Tove Nilsen

Også DSA, som har ansvar for sol og -UV-området hos myndighetene, sier det er krevende å nå frem til grupper som i liten grad bruker redaksjonelle medier, som ungdom.

– Vi har hatt enkelte kampanjer om solbeskyttelse rettet mot unge på Snapchat og TikTok, men har ikke kapasitet til å korrigere all feilinformasjon som spres i ulike kanaler, skriver fagdirektør Lill Tove Nilsen i en e-post til VG.

– For befolkningen som helhet ser vi en tydelig positiv trend, både når det gjelder solvaner og kunnskap om forebygging av hudkreft. Når det gjelder ungdom, er det fortsatt noen utfordringer, deriblant at ungdom i større grad blir solbrente, skriver hun.

Hadde ignorert advarsler i årevis

Kreftopererte Ingrid Liland får en påminnelse hver dag når hun kler på seg.

På høyre legg er hudområdet der kreften satt. Liland forteller at hun hadde ignorert advarsler om føflekken i lang tid.

– Jeg husker at jeg var på en ferie med noen venninner ti år tidligere. Og en av dem sa: «Den føflekken burde du kanskje bare få fjernet.» Hva slags 27-åring tenker på det, liksom? sier hun.

Særlig er hun bekymret for påstander om at solkrem er unødvendig. Hun kaller det «en enkel forsikring».

– En så enkel måte å unngå at det dukker opp farlige føflekker, og at det utvikler seg til kreft, er at folk bruker solkrem.

– Jeg var kjempeheldig. Jeg var ordentlig heldig og fikk ordentlig rask og god oppfølging. Men gikk jo i kontroll, og sjekket meg regelmessig i flere år etterpå, forteller hun.

Nå håper hun å se flere motstemmer til solkrem-kritikerne i feeden fremover.

– Vi vet at holdningskampanjer funker. Røyking gikk ned fordi man hadde massive antirøykekampanjer rettet mot unge, og det virket. Det bør være enklere å lære folk å smøre seg, enn å få folk til å slutte å røyke, sier Liland.