Fem ting du trenger å vite om nattens avtale om våpenhvile

WASHINGTON D.C.: USA og Iran erklærte natt til onsdag norsk tid en våpenhvile i to uker.

USAs president Donald Trump sendte ut en erklæring tirsdag kveld om en våpenhvile med Iran. Foto: Alex Brandon / AP / NTB

Tirsdag morgen virket det som om krigen mellom USA, Israel og Iran skulle trappes kraftig opp. Trump startet dagen med en trussel om at «en hel sivilisasjon vil dø».

Trump hadde satt en tidsfrist til klokken 20 lokal tid på USAs østkyst for Iran til å inngå en avtale. 90 minutter før fristen gikk ut erklærte Trump at en våpenhvile var inngått.

Børsene gikk opp. Oljeprisen gikk ned.

– Dette er en seier for USA, sa Karoline Leavitt, pressetalskvinne i Det hvite hus.

Fortsatt er mye uklart, men her er fem poenger å ta med seg om det vi vet så langt:

1. Slutter kampene nå?

Begge parter bekrefter at kamphandlingene skal avsluttes. Trump sier det er en «tosidig våpenhvile». Irans utenriksminister sier at hvis «angrep mot Iran stoppes, vil våre mektige væpnede styrker avslutte sine forsvarsoperasjoner».

Det er ikke klart fra når den skal – eller skulle – gjelde. Natt til onsdag ble det fortsatt meldt om noen angrep fra Iran mot Israel og andre land i regionen.

Israel skal ha gått med på våpenhvilen, men angrep fortsatt også mål i Iran. Det er usikkert hva nattens angrep betyr for avtalen.

2. Åpner Hormuzstredet?

En femtedel av verdens olje fraktes gjennom det ganske trange sundet. Trump sier hans vilkår var at Iran åpner Hormuzstredet for skipstrafikk fullstendig og med en gang.

Uroen om stredet har sendt prisene på bensin til værs i de fleste land.

Iran formulerer seg noe annerledes enn Trump. Fra dem heter det at «trygg ferdsel» gjennom stredet «vil være mulig med koordinering fra Irans væpnede styrker og med hensyn til tekniske begrensninger».

Kilder sier til AP at både Iran og Oman skal kunne ta betalt av skip som seiler gjennom stredet.

3. Hvorfor ombestemte Trump seg?

Ifølge Trump var det Pakistan som ba ham om at han ikke skulle gå til storangrep mot broer og kraftverk, men heller utsette sin tidsfrist. Iran viser også til en forespørsel Pakistan om våpenhvile.

Trump mener en fredsavtale er nær, men at det trengs noen uker for å få detaljene på plass.

Trump sier USAs militære mål med operasjonen mot Iran uansett er nådd eller overoppfylt.

4. Blir det nå fred?

Iran og USA skal møtes til samtaler om fred i Islamabad i Pakistan fra fredag.

Trump har sagt at en iransk plan i ti punkter er et grunnlag å arbeide videre med i samtaler.

Denne planen kan inneholde en rekke punkter som vil være vriene. Det skal blant annet være et krav i den om at Iran får fortsette å anrike uran.

Trumps uttalte hovedmål med angrepene har vært å forhindre at Iran får atomvåpen. Da er begrensninger i anriking av uran viktig.

Iran krever også, ifølge BBC, at sanksjonene må oppheves og kompensasjon for angrepene mot landet.

5. Hva er kritikken?

I USA kom kritikere av Trump på banen allerede tirsdag kveld.

– Det ser ut som Trump har gått med på å gi Iran kontroll over Hormuzstredet, sier Chris Murphy, en fremtredende senator. Han mener dette i så fall er en historisk seier for Iran.

– Nivået på inkompetansen er slående og hjerteskjærende. Hva i all verden er det som skjer, sier han i en uttalelse.

Demokraten beskriver følgene av krigen omtrent slik: Regionen er satt i fyr. Den globale økonomien vil bruke et år eller mer på å komme seg igjen. Et antiamerikansk regime styrer fortsatt Iran og er nå oppildnet. Iran har fortsatt sine missiler og sitt atomprogram.

Trump-allierte Lindsey Graham ville ikke at Senatet skulle stemme over Iran-krigen, men mener de vil måtte se og godkjenne en fredsavtale.

Senatoren sa tirsdag kveld at USA må ha kontroll over «hvert gram av de cirka 450 kilo høyt anriket uran» Iran har.