Fem fra Utøya er i regjering. Det skal de ha takk for.

Utøya-generasjonen i Arbeiderpartiet blir å regne med i rikspolitikken i mange år fremover. Foto: Paal Audestad

Bruk 22. juli til å snakke pent om valgkampen og hverdagspolitikken.

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Blant regjeringens 19 medlemmer er det fem som overlevde terroren på Utøya 22. juli 2011.

Det sier mye om hvor mye talent som var samlet der. Også blant de drepte på AUFs sommerleir var det gutter og jenter som hadde pågangsmot, klokskap og åpenbare anlegg for å nå de høyeste verv i norsk politikk.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, utviklingsminister Åsmund Aukrust, landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har alle med seg de brutale, sterkt personlige minnene fra Utøya.

De fem var i alder mellom 19 og 26 år den dagen. 14 år senere er de på vei inn i en valgkamp der de ikke skal skjermes eller behandles med forsiktighet på noe vis. Heller ikke blir det relevant for dem å nevne sin historie fra Utøya i debatter om bistand, landbruk, helsepolitikk eller annet.

Men de fortjener en takk for at de holder det gående i politikk. Det er det beste de kan gjøre til minne om dem som døde. Det er også det beste og viktigste de kan gjøre for å markere at terroristen ikke nådde frem med sitt hat. Utøya-generasjonen i Arbeiderpartiet blir å regne med i rikspolitikken i mange år fremover. Dessuten holdes nye sommerleirer i AUFs regi. På øya i Tyrifjorden telter snart AUF-ere som ikke engang var født den dagen da terroren rammet.

14 år er ikke et veldig rundt tall. Noen kan reise spørsmålet om hvor lenge og hvor sterkt det skal holdes årlige minnemarkeringer 22. juli. Norge må jo videre. Men Norge er også en del av en større verden der det helt alminnelige, umistelige demokratiet er under sterkt press.

22. juli-terroristen var en mann som hadde forlest seg på hat og forkvaklet politisk voldsideologi. I årene fremover blir det en tung jobb for politi, etterretning og sivilsamfunn å fange opp miljøer og enkeltmennesker som radikaliseres, vender folkestyret ryggen og i verste fall tyr til vold.

Det blir også en stor og viktig jobb å slå ring om det som fungerer. Noe av det beste folk flest kan gjøre, både 22. juli og alle andre årets dager, er å fremsnakke norsk politikk og samfunnsliv. Uansett hvem som vinner 8. september, kommer det ikke en regjering som kjører landet i avgrunnen. Heldig er det land som kan gå løs på en såkalt «kjedelig» valgkamp.

Det er ikke det inntrykket man alltid får av å lese kommentarfelt i avisene og innlegg på sosiale medier. Men det er sant.